Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Hva er basistrening?

Hva ligger i begrepene generell og spesifikk basistrening? Artikkelen er et utdrag fra boka "Veien til toppidrett".

Basistrening som begrep ble lansert for å sette fokus på helhetlig treningspåvirkning av idrettsutøvere.

I praksis vil det omfatte: trening av grunnleggende sosiale-, psykiske-, fysiske- og koordinative elementer på et generelt og spesifikt nivå. Treningen har til hensikt å skape optimale forutsetninger for utvikling spesifikke kvaliteter i den enkelte idrett.

Basistrening som grunnlag for prestasjonsutvikling må betraktes som både et konsept for trening og tanker for hvordan du kan utvikle deg optimalt som idrettsutøver.

Basistrening er ikke en ny måte å trene på - ingen hokuspokus, men i basistrening setter man fokus på trening av grunnelementene i en langsiktig prestasjonsutvikling.

Hva som er basistrening og idrettspesifikk trening vil i mange tilfeller avgjøres av trenerens tanker/filosofi for prestasjonsutvikling.

Å diskutere dette skillet er ikke interessant i seg selv, men det som er interessant er å diskutere innholdet i en langsiktig prestasjonsutvikling, med den samme grunnleggende forståelsen for begrepene.

Det er viktig å merke seg er at innholdet i basistreningene vil variere fra idrett til idrett, selv om det antagelig vil være noen likhetstrekk. Men så lenge det foreligger forskjellige krav i de ulike idrettene, vil det også være ulike basiskrav.

Artikkelen har som mål å gi en enkel oversikt over hva som ligger i basistreningsbegrepet.

Generell basistrening

Generell basistrening handler om tre hovedpunkter:

  1. Trening som ivaretar en helhetlig utvikling av utøveren.
  2. Trening som er med på å bygge opp et allment fysisk grunnlag hos utøvere og som setter dem i stand til å absorbere og tåle mye trening.
  3. Trening som har generell skadeforbyggende virkning.

Begrepet ”trent for å trene” er et velkjent uttrykk som presiserer punktene ovenfor på en enkel måte.

Skal du trene mye på det du ønsker å bli god i, eller hvis du ønsker å få gjort den jobben som kreves i idretten din, må du holde deg skadefri.

Spesifikk basistrening

Spesifikk basistrening er trening som tilnærmer seg den enkelte idretts egenart, og kan beskrives som:

Trening som underbygger særidrettens grunntekniske elementer i ikke konkurransespesifikke situasjoner. Denne treningen gir seg uttrykk i likhet i forhold til mentale forhold, bevegelsesmønster, kroppsposisjoner og fysisk anstrengelse.

Med andre ord, du gjør trening som kan underbygger teknikk og ferdighets utvikling i den idrett du ønsker å bli god i.

Hvorfor basistrening?

Basistrening har til hensikt å utvikle grunnleggende ferdigheter, kvaliteter og egenskaper som påvirker din kapasitet i den idretten du ønsker å bli god i.

Din totale kapasitet i din idrett består av summen av dine grunnleggende ferdigheter, egenskaper og kvaliteter.

Hva er ferdigheter? Jo, det kan defineres som motoriske aktiviteter som har en bestemt målsetting.

For å bruke data uttrykk kan vi si at du oppdaterer ”software`n” når du trener inn nye ferdigheter og/eller forbedrer dem.

Hva med egenskaper? Det er ”hard ware`n” din.  Det kan defineres på følgende måte: stabile, varige trekk, som noe modifisert, er genbestemt og som underbygger dine ferdigheter.

Når du trener på nye ferdigheter, bruker du de egenskapene du er født med. Noen er født med de rette egenskapene og er såkalte talenter. Disse har ofte lett for å lære nye ferdigheter.

Andre bruker lengre tid på å lære det samme. Disse blir ofte omtalt som sliterne og må øve mer for å mestre nye ferdigheter. Men det behøver ikke være negativt i det lange løp.

Heller tvert om, ofte viser det seg at det er sliterne, de hardt arbeidende, som står øverst på pallen til slutt.

Er du født med de rette egenskapene for den idretten du driver med -  og samtidig er treningsvillig – da har du virkelig alle muligheter for å bli god.

”Noen mener at mangelen på de rette egenskaper kan til dels erstattes med innlæring av ferdigheter i en utviklingssprosess.”

Basiskapasitet

Modellen illustrerer hvordan basiskapasitet kan fungere som en plattform for utvikling i en særidrett.

Hvilke basisferdigheter som du bør trene og vektlegge innenfor din idrett, må bestemmes utfra din idretts egenart, din alder, ditt nivå og dine egenskaper.

Hvordan forholdet mellom generell- og spesifikk basistrening reguleres vil i de fleste tilfeller avgjøres av treningsperiode, alder og nivå. For deg vil nivået på dine grunntekniske egenskaper i din idrett og utviklingnivå på dine spesifikke ferdigheter være styrende for hva du skal ha fokus på i din basistrening.

Over pilene i modellen illustrereres det som tilhører den spesifikke idrett. Området med pilene kan du se på som en gråsone.  Denne gråsonen beskriver et område i basistreningen hvor vi snakker om overføring av elementer i basistreningen og over i den spesifikke idretten.

Det viktig å være bevisst på hvilke spesifikke elementer fra idretten din du ønsker å dra inn i basistreningen. I denne sammenheng er det avgjørende at du er bevisst på hvorfor du henter inn elementer og hva som er hensikten med basistreningen.

Grunntekniske ferdigheter

Innenfor den enkelte særidrett må man definere hva som er grunnteknikker og hvordan man trener de egenskapene og ferdighetene som er avgjørende for utvikling av de grunntekniske ferdighetene.

Trening av gruntekniske ferdigheter med høy kvalitet opp mot de definerte grunnteknikkene bør prioriteres høyt i  trening for unge utøvere.

En utøver og treneren bør ta utgangspunkt i hvordan de beste i verden utfører grunnteknikker og tilstrebe like god eller enda bedre utførelse av de samme teknikkene.

I alpint er det for eksempel optimalt at en 14 åring (erfaringsgrunnlag) utfører storslalåmsvingen (grunnteknikk) i lett terreng på samme nivå som de beste i verden. Aller helst bør den være litt bedre fordi idretten stadig utvikler seg.

I arbeidet med å utvikle grunnteknikk, som bevegelse og posisjon, er det viktig å trene på koordinasjon, stabilitet og bevegelighet – fra et generelt nivå til et spesifikt nivå. Disse tre kvalitetene henger nøye sammen i utvikling av spesifikke bevegelser/posisjoner (teknikker) på et spesifiktidrettslig nivå.

Fysisk kapasitet

Fysisk kapasitet handler om å utvikle utholdenhet, styrke, hurtighet, spenst, bevegelighet og stabilitet. Disse kvalitetene trenger du for at du skal kunne utføre arbeid med en viss varighet og intensitet i forutsigbare og uforutsigbare situasjoner.

Prestasjoner på et høyt nivå i idrett er avhengig av de fysiske kvaliteter nevnt over. Noen av disse kvalitetene kan påvirkes relativt lett med trening, for eksempel utholdenhet, bevegelighet og styrke. Kvalitetene spenst og hurtighet, derimot, kan være noe vanskeligere å påvirke ettersom disse i større grad er avhengig av arvelige forutsetninger.

I ung alder er det viktig at du utvikler god basis stabilitet og styrke blant annet for senere for å få full uttelling for trening av den spesifikke styrken i den idretten du driver.

For unge utøver dreier basisstyrke seg i hovedgrad om å opparbeide styrke ved bruk av egen kroppsvekt gjennom forskjellige øvelser.  

Basis stabilitet- og styrketrening med egen kroppsvekt kan med litt fantasi gjennomføres over alt.

Styrketrening med ytre belastning må du alltid starte med å lære og utvikle god løfteteknikk, for eksempel i de olympiske løft (dype knebøy, frivending og markløft). Dette kan og må du lære i ung alder.

Psykisk kapasitet

I denne sammenheng handler det om hvor god du er til å bruke erfaring og kunnskap, i forhold til din egen utvikling til å bli enda mer beslutningsdyktig. Forutsetningen for å bruke erfaring og kunnskap er å kunne holde konsentrasjonen over tid, dette blir en viktig del av den psykiske basiskapasiteten.

Lære å ta nye utfordringer og takle utfordringer som fremkaller litt angst, på en best mulig måte for din egen utvikling (bryte barrierer) er en viktig basis for læring og utvikling.

Utvikling av mentale ferdigheter er vel det de fleste forbinder med psykisk kapasitet. Basis ferdigheter som avspenning, visualisering, målsetting, og indre dialog som igjen påvirker faktorer som selvtillit, motivasjon, konsentrasjon, stressopplevelser og mestring, bør i størst mulig grad integreres i den daglige treningen. Utvikling av disse ferdighetene bør komme tidlig inn i et utviklingsforløp for unge utøver mot en toppidrettskarriere.

Koordinativ kapasitet

I idrett må du må kunne utføre generelle og varierte bevegelser. Når vi snakker om koordinasjon av bevegelser handler dette om: balanse, romorientering, rytme, timing, tilpasset kraft og øye fot/hånd koordinasjon.

Bevegelsene kan være forutsigbare eller uforutsigbare. Når noe er forutsigbart vet man på forhånd hva man skal gjøre og omgivelsene forandrer seg ikke, som for eksempel for en høydehopper.

Ved uforutsigbare bevegelser er det omgivelsene som styrer. Eksempelvis håndballspilleren som er avhengig av hva med- og motspillere gjør.

Ved å drive koordinasjonstrening skaffer du deg omfattende bevegelseserfaring som bidrar til å øke din kroppsbevissthet. Ved hjelp av stor bevegelseserfaring vil du bedre bli i stand til å gjøre forandringer i grunnlaget for basisteknikker, eller for å si det på en annen måte: du bygger ut dine forutsetninger for å lære og å videreutvikle teknikk.

Omfattende bevegelseserfaring kan gi deg større effektivitet og økonomi i styring av bevegelser og bidra til å øke din evne til å finne alternative bevegelsesløsninger eller forbedre din evne til å improvisere i situasjoner der dette kreves.

Stor bevegelseserfaring kan være med på å forbedre din kapasitet for omstilling og tilpasning av teknikker og/eller ferdigheter.

Kognitiv effekt betyr at du vet hva du skal gjøre, hvordan og når. Denne kapasiteten er svært viktig for kvaliteten på de bevegelsene du skal utføre i idretten din.

For å videreutvikle dine grunntekniske ferdigheter må du være innstilt på å bryte barrierer for å bli mer bevisst på hva du kan og ikke kan. Barrierebryting på dette området vil være med på øke kunnskapen om deg selv, øke din selvinnsikt og øke din forståelse for hva du holder på med og hva som skal til for å utvikle deg videre (psykisk kapasitet).

Du må sette krav til koordinative ferdigheter for å optimalisere teknisk utvikling i din idrett.

Sosial kapasitet

Toppiderttsutøvere blir ofte betegnet som selvopptatte og egosentriske. I forhold til egen utvikling kan man vel ofte oppfatte det slik.

Men det må samtidig nevnes at dette blir en sannhet med modifikasjoner - de viser utstrakte sosial kapasitet for å nå de målene de har satt seg.

De aller fleste viser store evner og ferdigheter til å samhandle og kommunisere med andre mennesker, nettopp i forhold til sin egen læring og utvikling.

Det blir viktig for trenere å ha fokus på dette under trening for unge utøvere – kapasiteten som omhandler samhandling og kommunikasjon bør påvirkes tidlig i riktig retning.

Det er viktig at unge utøvere som trenger det, får hjelp til å opparbeide sosiale relasjoner som vil skape trygghet i et miljø. Å vite hvem du er og hva du står for, og hvem du er i forhold til andre mennesker vil være et pluss i en læringssituasjon.

Tilpasning til nye miljøer er også en viktig del av den sosiale basiskapasiteten. Fungerer du like bra når du for eksempel bytter gruppe eller skal forholde deg til andre mennesker?

De beste utøverne er gode til å tilpasse seg ulike og nye miljøer, de presterer bra selv om omgivelsene endres.

Filosofi for basistrening

Ønsker du å satse på en toppidrettskarriere krever det mye trening, og for å absorbere store mengder med trening, må du høyest sannsynlig begynne tidlig. Erfaringsmessig viser at kvantitet- og kvalitetstrening for mange startet med høyt volum allerede ved syv års alder.

I de første år av idrettskarrieren er det nødvendig å ha ”fokus” på å bygge opp din basiskapasitet slik at du tidlig blir trent for å trene. Basiskapasiteten skal etterhvert "e;serve"e; en optimal utvikling for deg i din idrett.

Mye trening krever at du må trene med variasjon. Hensiktsmessig variasjonen får du gjennom basistrening og gjennomført med god kvalitet vil denne treningen samtidig bidra til at risikoen for feiltrening og slitasjeskader bli mindre.

Du bør trene basistrening hele året, men med variasjon i mengde.  Selv i en konkurranse- periode bør du gjennomføre noe basistrening. Grunnlaget for dette ligger i følgende tre forhold:

  1. Det kan ha betydning i forhold til styring av formutvikling og formoppbygging
  2. Det kan ha betydning for utviklingen av ferdigheter / teknikkutvikling
  3. Det kan ha betydning i forhold til å holde deg skadefri

Under en konkurranseperiode er det viktig at basistrening ikke bare blir vedlikeholdtrening.  Du må fortsatt tenke utvikling på samme måte som du må tenke utvikling av de tekniskeferdighetene i idretten din.

Mange av de beste utøverne tenker utvikling kontinuerlig, det å tørre å tenke utvikling selv i en konkurranseperiode, vil sannsynlig være med på å gi en ”offensiv mental” gevinst.

Noe av det viktigste i denne filosofien for basistrening er at det må bygges en base på et generelt nivå, innenfor alle treningsfelt, for å utvikle spesifisiteten. Denne basen må vedlikeholdes og utvikles kontinuerlig i takt med at de spesifikke kravene økes (nivå heving).

For videre fordypning i begrepet basistrening kan du sjekke ut en hovedfagsoppgave om fenomenet basistrening (2007) forfattet av Silje Blindheim.


Klikk her for å gå til mer fagstoff fra Teknikk/Motorikk-avdelingen ved Olympiatoppen.



    Filer

    Ingen relaterte filer.