Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Omfattende restitusjonsprosjekt vil resultere i ny praksis i fremtiden

Olympiatoppens prosjekt vil ende med nye anbefalinger. Hør den nyeste episoden av Olympiapodden for mer informasjon. 

Alle i toppidretten er enige om at riktig restitusjon er viktig, både for å få maksimal effekt av neste treningsøkt, og for å kunne prestere optimalt i neste konkurranse. Men hva er riktig restitusjon? For å få bedre og oppdaterte svar på dette, gjennomfører Olympiatoppen for tiden et omfattende restitusjonsprosjekt. Dette med bakgrunn i at ny forskning har gitt oppdatert kunnskap, og at det er behov for å samle mer tverrfaglig kompetanse om temaet.

Hør Olympiapodden om restitusjon.

Mange former for tretthet

– Det er trettheten etter konkurranse og trening vi skal restituere oss fra, sier Gøran Paulsen, fagkonsulent kraft/styrke ved Olympiatoppen, forsker ved Norges idrettshøgskole og representant i prosjektgruppen for restitusjon. Paulsen ramser opp eksempler på slik tretthet: – Mental tretthet, tomme glykogenlagre, nedbrutt muskulatur, motorisk tretthet og muskulær tretthet.

Konsekvensen av feil restitusjonstiltak, gir dårlig effekt av treningen, og dermed redusert mulighet for å prestere optimalt. Prosjektet definerer restitusjon som «normalisering av prestasjonsnivået etter trening og konkurranser».

 – Olympiatoppens ambisjon er at norske utøvere skal trene best i verden, og for å få til dette, kreves optimal restitusjon. Vi er allerede gode på dette området, og vi vet at våre beste utøvere gjør mye riktig, men vi mener likevel det er mer å hente. For å sikre at vi har den aller beste kompetansen, og at norsk toppidrett er best i klassen på dette området, har Olympiatoppen satt i gang dette restitusjonsprosjektet, sier Siri Marte Hollekim-Strand, prosjektleder og fagkonsulent idrettsernæring i Olympiatoppen.

Spørreundersøkelse blant toppidrettsutøverne

Prosjektet skal dekke tre områder innenfor temaet. Det første går på å oppdatere kunnskapen innen restitusjon for toppidrettsutøvere, basert på vitenskapelig dokumentasjon og eksisterende erfaring. Det neste er å innhente kunnskap om restitusjonspraksis blant norske toppidrettsutøvere gjennom en pågående spørreundersøkelse. Det siste blir å overføre ny og etablert kunnskap til utøverne gjennom fagpersoner som jobber direkte med landslagene.

– Som resultat av prosjektet ønsker vi at norske toppidrettsutøvere skal få bedre kompetanse om restitusjon og økt bevissthet om egne restitusjonsrutiner, og dermed økt potensial for fullt utbytte av treningen. For morgendagens- og dagens beste utøvere betyr det at de får anledning til å sette ekstra søkelys på restitusjon, og lete etter ytterligere konkurransefortrinn, sier Siri Marte Hollekim-Strand.

Dagens praksis vil bli endret

Forrige uke var prosjektgruppen og et 20-talls fagpersoner i Olympiatoppen samlet til oppdatering og arbeidsmøte i prosjektet, der foreløpige funn ble presentert og diskutert. Det er mange vitenskapelige data som så langt peker i retning av at dagens praksis i norsk toppidrett kan bli justert.

– Det er viktig at utøverne er godt nok informert, har kunnskap, tar gode valg selv og velger det viktigste av det viktige. Hvis ikke man tar seg tid til å sove og naturligvis spise riktig, så faller jo veldig mye, sier Siri Marte Hollekim-Strand, og legger med det igjen et budskap om at verdien av restitusjon strekker seg langt ut over bare fysiske parametere, men også faktorer som blant annet avkobling, søvn, debriefing og mental trening.

I den pågående undersøkelsen blant norske toppidrettsutøvere ser forskerne fram til blant annet å få svar på om utøvere bruker de beste mentale strategiene for å fremme restitusjon, om de befinner seg i faresonen for ikke å føle seg uthvilt, eller mangler overskudd til treningsdagen. Skjermbruk er også en faktor prosjektgruppen har fokus på, da det konkurrerer med tiden utøvere kan bruke til annen kvalitetsrestitusjon. 

– Det handler om å finne roen selv når det stormer, samt å føle seg bra og være forberedt til konkurranser og trening, sier Anders Meland, fagkonsulent idrettspsykologi ved Olympiatoppen.

Hindringer for god restitusjon kan for eksempel være for mange konkurranser, jobb, skole/studier, dårlige fasiliteter og reisetid. Dette vil spørreundersøkelsen kunne si mer om.

Aktiv restitusjon gir ekstra treningsbelastning

Aktiv restitusjon, som for eksempel løping, sykling og svømming på lav intensitet, er en velbrukt restitusjonsmetode, både internasjonalt og blant norske utøvere. Ifølge Sondre Skarli, fagkonsulent utholdenhet ved Olympiatoppen, som sitter i prosjektgruppen, er det ikke dokumentasjon i vitenskapen som viser at aktiv restitusjon gir en bedret restitusjonseffekt. Aktiv restitusjonstrening mellom økter ser heller ikke ut til å gi effekt på prestasjonsevnen ved kommende økter.

– I forbindelse med konkurranser bør aktiv restitusjon trolig minimaliseres, da det påfører utøverne en ekstra treningsbelastning, og gir mindre tid til hvile. Effekten av aktiv restitusjon er nok at utøveren oppnår en større treningsdose, som kan bli høy gjennom året. Aktiv restitusjon som gir økt treningsmengde, kan være bra i seg selv, men denne formen for restitusjon bør ikke brukes i perioder hvor man skal minimalisere treningen og skape mest mulig overskudd. Den bør også reduseres til et minimum etter konkurranser sent på kvelden, sier Sondre Skarli, som ikke vil undervurdere betydningen av en god debriefing under lett fysisk aktivitet, sammen med trener og lagkamerater. Han fremholder også at det heller ikke er nødvendig å kvitte seg med laktat. 

– Reduksjon i laktat er ingen gyldig indikator på at restitusjonsevnen bedres. Sagt på en annen måte: Det er ingen sammenheng mellom laktat under trening og tid anvendt på restitusjon, sier Skarli.

Bevissthet om effekten av massasje

Bruk av massasje etter trening og konkurranser er også et aktuelt tema knyttet til restitusjon. Olympiatoppen vet at en stor andel av norske toppidrettsutøvere benytter massasje som restitusjonstiltak i forbindelse med trening og konkurranse. Det brukes både mye tid og betydelige ressurser på massasje. Spørsmålet er hvilken effekt massasje har på restitusjon og prestasjon.

Erik Iversen er manuellterapeut ved Olympiatoppen, og sitter i prosjektgruppen. Gruppens gjennomgang av vitenskapelig dokumentasjon ved bruk av massasje, presentert av Iversen, konkluderer med at massasje ikke øker blodgjennomstrømningen i muskulaturen, reduserer ikke laktat raskere enn hvile, og gir ingen klinisk nyttig effekt med hensyn til å redusere muskelspenninger. Dette er noen av effektene som utøverne rapporterer som hensikten med hvorfor de tar massasje.

Massasje kan imidlertid gi en positiv psykologisk effekt på opplevd restitusjon, ifølge Iversen. En kan føle seg mer restituert, uten at det er noen målbare effekter. Dette skyldes sannsynligvis en placeboeffekt som gir en smertedemping. Med hensyn til massasje som prestasjonsfremmende tiltak er forskningen noe uklar. Massasje fungerer dårligst på utholdenhetsidretter, men har større effekt innen idretter som kombinerer høyintenst muskelarbeid med utholdenhet. Særlig om det er kort tidsrom mellom konkurransene. Kortere massasjeøkter på opptil 15-20 minutter virker i tillegg bedre enn lange massasjeøkter. 

Det store spørsmålet er da om massasje er unødvendig. 

– Dersom massasjen tas bort fra topputøvernes hverdag, kan det føre til en nocebo-effekt, altså det motsatte av placebo. Vi ønsker derfor ikke å fjerne massasje som tiltak. Men, det er viktig at utøverne blir mer bevisste på hvilke effekter massasje har, og hvilke effekter det ikke har. Massasje kan være nyttig for å roe ned og koble av. Vi håper at ny kunnskap om massasje vil bidra til å endre praksis, spesielt med hensyn til varighet og timing av tiltakene. 

Viktig med kunnskap om hva som virker

Restitusjon er et fagområde innenfor toppidretten med mange tradisjonelle prosedyrer og tenkemåter. Når prosjektgruppen er ferdig med sitt arbeid, er det ikke utenkelig at det som er dagens praksis for mange, vil bli utfordret. 

– Det kan hende noen av retningslinjene vi vil formidle, vil oppleves kontroversielle. Det betyr ikke at man må slutte med et tiltak man bruker i treningshverdagen, selv om vi finner at andre tiltak er viktigere. Poenget er at idrettene og utøverne bør ha kunnskap om hvorfor de gjennomfører tiltakene de gjør, og hva de egentlig er gode for. Det er synd hvis utøvere bruker tid på noe de tror er restitusjon, men så bidrar det egentlig til det motsatte, sier Siri Marte Hollekim-Strand, prosjektleder for restitusjonsprosjektet.

Nye anbefalinger

Når spørreundersøkelsen blant norske topputøvere er gjennomført, og alle relevante data er samlet inn og analysert, vil Olympiatoppen komme med oppdaterte faglige anbefalinger for restitusjon til norske utøvere og landslag. Dette imøteser toppidrettssjefen.

– Restitusjon er, og vil alltid, være en viktig del av toppidrettsutøverens hverdag. Spørsmålet er hvilke tiltak man gjør og i hvilken sammenheng. Mat, søvn, debriefing, relasjonelle prosesser og forståelse for individuelle behov vil være viktig uansett. Så må vi bygge nye tankeganger rundt praksisene disse virkemidlene inngår i, som i sin tur blir avgjørende for om de virker eller ikke, sier Tore Øvrebø, toppidrettssjef. Han ser fram til at prosjektgruppen kommer med nye og tydelige anbefalinger på restitusjonsfeltet.

 

 

    Filer

    Ingen relaterte filer.