Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Teknologi som fortrinn i toppidretten

På Olympiatoppens forskningskonferanse denne uken ble det presentert ulike innfallsvinkler til toppidrett og teknologi.

Den røde tråden var hvordan bruk av teknologi kan skape konkurransefortrinn i toppidretten.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø innledet årets forskningskonferanse med å fortelle om viktigheten av at forskning og bruk av teknologi der Olympiatoppen er involvert, skal knyttes tett til Olympiatoppens kjerneoppgaver: daglig treningskvalitet, relasjoner i prestasjonsteamene, og konkurranseforberedelser og gjennomføring. Målet med bruk av teknologi innen toppidretten må derfor være å skape konkurransefortrinn.

Marit Breivik (sommeridrettssjef, Olympiatoppen) og Helge Bartnes (vinteridrettssjef, Olympiatoppen) ga deretter en kort status om forberedelsene til OL/PL i 2020 og 2022, samt noen drypp om hvordan forskning og teknologi innen blant annet klima og høyde vil være av avgjørende betydning for hvordan de neste olympiske lekene, i Tokyo og Beijing, trolig vil utspille seg. Tonen for konferansen var dermed satt.

Felix Breitschädel (fagansvarlig utstyr og teknologi i Olympiatoppen) og Thomas Losnegard (fagansvarlig utholdenhet, Olympiatoppen) fulgte opp med å si at konkurransefortrinnet Norge har per nå er det tette samspillet mellom idrettene (trenere, ledere, utøvere), forskningsmiljøene og Olympiatoppen. Live Steinnes Luteberget (NIH) har forsket på fysiske krav til håndballjenter, mens hun på konferansen fortalte om viktigheten av å bruke teknologi til å innhente informasjon på effektive måter, for så å sortere ut hvilke data som er mest relevante, og deretter implementere den nye kunnskapen. Fremover bør vi også bruke teknologi til å innhente data om taktiske og tekniske parametere, og ikke kun fokusere på fysiske parametere. Slik kan vi få en mer helhetlig bruk av teknologi, forklarte Luteberget.


Utøverorientert forskning

Olav Aleksander Bu jobber tett med triatlon-landslaget, og fortalte om viktigheten av at forskerne også er en del av prestasjonsteamet. Bu har brukt teknologi for å skape en kultur for kontinuerlig læring og forbedring, og til å individualisere treningsopplegget til utøverne. ‘Forskningen bør være utøverorientert, og ikke fagperson-orientert’, sa Bu.


Idrett, teknologi og etiske utfordringer

For å gi alle litt ekstra å tenke på gjennom lunsjpausen var professor Sigmund Loland (NIH) siste foredragsholder før lunsj. Loland adresserte de etiske utfordringer som kan oppstå innen idrett og teknologi, og uten å moralisere, reflekterte Loland rundt aktuelle etiske dilemmaer, som Caster Semenya-saken og bruken av høydehus. Loland sa videre at ettersom teknologi kan utfordre idrettens verdier, bør vi stille oss spørsmålet om hva idrett handler om.


Fra informasjon til gode beslutninger

Jan Kocbach (NTNU) og Mathias Gilgien (NIH) delte sine erfaringer med å arbeide med langrenn- og alpinmiljøet, og hvordan teknologi kan gi kunnskap som kan gi gode løsninger som forbedrer prestasjon. Hva skjer? Hvorfor? Deretter bruke pedagogiske virkemidler som video og animasjoner til å få trener og utøver til å forstå dette.  

 

Søvn og helseteknologi

Maria Hrozanova (NTNU) og Frode Moen (Olympiatoppen Midt-Norge og NTNU) fortalte om sine pågående forskningsprosjekter om hvordan søvnkvalitet er knyttet til både fysisk og emosjonell restitusjon. De understreket også viktigheten av den subjektive følelsen av hva god søvn er.

‘Last ned 113-appen’ var en klar oppfordring fra Hilde Moseby Berge (lege, Olympiatoppen). Berge fortalte oss at vi kan bidra til å forhindre hjertestans i norsk idrett ved å registrerte flere hjertestartere og å øke kompetansen innen hjerte- lungeredning. Hun oppfordret til å fortsette det gode og viktige arbeidet med å redde liv.

Ben Clarson (Olympiatoppen) ga en status på Olympiatoppens helse-monitoreringsprogram, og la frem potensielle og reelle gevinster for alle aktører ved å bruke dette.


Lite ressurser, men store resultater

Leder for FOU i Olympiatoppen, Øyvind Sandbakk, oppsummerte konferansen med å minne oss på at Norge bruker forholdsvis små ressurser på teknologi for å forbedre prestasjonene i toppidretten, men takket være dedikerte forskere og godt samspill mellom akademia og idretten så er det meste mulig.

    Filer

    Ingen relaterte filer.