Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

«Dette er et symptom på fellesskapet i norsk toppidrett»

300 landslagssjefer, landslagstrenere, klubbtrenere og representanter fra toppidrettsgymnas deltok på Olympiatoppens coaching- og treningsseminar torsdag før påske.

-          Det er et symptom på fellesskapet i norsk toppidrett at vi er så mange samlet for å diskutere det som er kjernen i toppidretten, nemlig daglig treningskvalitet, sa toppidrettssjef Tore Øvrebø da han åpnet seminaret.

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar er blitt en viktig faglig møteplass, og igjen opplevde Olympiatoppen at påmeldingen var så stor, at flere dessverre måtte avvises på grunn av plassmangel og av branntekniske årsaker. De som fikk plass på seminaret fikk blant andre oppleve inspirerende foredrag og innlegg av Gjert Ingebrigtsen, Navid Rezvani, Ragnhild Mowinckel, Monika Kørra, Carl-Axel Hageskog og Alexander Stöckl, samt utøverpanel med Cecilie Fiskerstrand, Jarl Magnus Riiber og Kjetil Borch.

-          Når vi samles på denne måten, skapes nye relasjoner, samtidig som eksisterende utvikles videre. Dette er en møteplass for masse kompetanse, og en gylden mulighet for læring. For å hente ut noe av fellesskapet, må du være villig til å investere selv. Fellesskapsmodellen forutsetter vilje og interesse til å dele, understreket toppidrettssjef Tore Øvrebø.

Temaet for seminaret var «Daglig treningskvalitet – hvordan lære av de beste?», og dette temaet treffer altså rett inn i det viktigste i hverdagen hos en toppidrettsutøver.

-          Daglig treningskvalitet er selve driveren i toppidrettsutviklingen. Det utøverne gjør hver eneste dag, er det som betyr mest, og gir mest mulighet for påvirkning. Ingen kan bli best av å kopiere, men man kan bli best av å lytte til de beste, reflektere og ta med aktuell læring inn i den daglige treningen, fremholdt toppidrettssjefen, som selv har en lang karriere som ro-trener, for blant andre Olaf Tufte da han vant sine to OL-gull.

 

Med far som trener

Første foredragsholder på samlingen, var Gjert Ingebrigtsen, som nå er knyttet til Olympiatoppen i et engasjement som konsulent på deltid ut 2020. Ingebrigten er trenerfar for sønnene Henrik, Filip og Jakob, som alle er europamestere.

 

-          Treningen vi gjennomfører er en formalitet, det du gjør fra dag til dag er det enkle. Det er alt utenom som avgjør suksess eller fiasko, fremholdt Ingebrigtsen, og trakk fram blant annet ernæring, søvn, skole/utdanning, restitusjon, media, helse/sykdom og mentale forberedelser.

-          Mental trening er viktig. Når du står på startstreken er de aller fleste i lik fysisk tilstand. Skal du kunne prestere i konkurranse, krever det at du er mentalt forberedt, da er mental trening viktig. De som da kommer best ut av det i konkurransene, er de som er best mentalt forberedt på det som kommer, fortsatte Gjert Ingebrigtsen, og trakk frem sønnen Henrik.


Gjert.jpg

-          Det er sjelden man er borti en utøver som er bedre i konkurranse enn i trening, men Henrik er det. Han har et vanvittig konkurranseinstinkt og en ekstrem selvtillit i konkurranser.

Gjert Ingebrigtsen har i ulike sammenhenger utfordret barneidrettsrettighetene i Norge, men er selv bevisst på utøvernes utviklingsnivåer. Han har også vært opptatt av allsidighetens betydning for barn.

-          Det er viktig at belastningen blir tilpasset den enkeltes fysiske og mentale nivå. Det burde være pensum. Jakob, for eksempel, er ikke normal. Han har ikke trent mye, ikke trent hardt, men hatt en god progresjon. Det har gått bra, i motsetning til det som påstås om allsidighet.  Enkelte hevder at en allsidig bakgrunn danner grunnlag for et bra toppidrettsliv. En allsidig bakgrunn sikrer ingenting, bortsett fra erfaring fra flere idretter, sa Ingebrigtsen, og la igjen en liten anmodning knyttet til sin egen rolle som trener og far.

-          I toppidrett er resultatene viktigst, og foreldre bør ikke være trener for barna sine. Jeg gjør ting jeg aldri ville ha gjort som far for å få dem til å prestere best mulig….

IOCs Executive Board har nå anbefalt for IOC-kongressen at breaking blir ny OL-gren i Paris 2024. I Olympiatoppen har breakeren Navid Rezvani vært en del av toppidrettsmiljøet i en rekke år. Rezvani var opprinnelig en del av King Wings Crew, som daværende toppidrettssjef, Jarle Aambø, knyttet til Olympiatoppen, og senere bidro til å skape et fruktbart samspill for med Nasjonalballetten. Navid delte sine drømmer og tanker om sitt toppidrettsliv på seminaret, i en samtale med Olympiatoppens Lene Puntervold, inspirerende avbrutt av danseopptredener av Navid (sjekk Olympiatoppens Facebook-side). For Navid er OL i Paris naturligvis en drøm.

-          That is a goal for me, and I am fighting for it every day. I have always had a dream of wearing a flag on my shoulder, competing in the Olympics. This thing meens everything to me, this is my love. I will do all I can to be as good as I can, sa breakeren Navid til en forsamling som lot seg imponere stort av hans danseopptreden.

Navid trener på Olympiatoppen stort sett hver formiddag, før han fortsetter treningsdagen sin på Nasjonalballetten om ettermiddagen.

-          You know being at Olympiatoppen, being around the coaches there, watch them train the athletes, watch the communication and the dialog between them, watch the athletes that sometimes are not so motivated, and the coaches really trying to tell them what we`re gonna do, what´s next. And then you have the athletes challenging the coaches, and you have this beautiful communication that I never had, because I never had a coach. When Morten or Lars Arne or Claude, watch this, watch that, and they give me feedback. And they are not dancers, but, tro meg, they understand body movement so well, so they can give me a lot of advice. And within these years being in Olympiatoppen as an individual, I have noticed I am getting a lot more information than I did doing this alone, fortalte en engasjert Navid.


Navid.jpg

Arne Jørstad Riise er fagansvarlig for idrettspsykologi i Olympiatoppen, hans tilnærming til seminarets tema var daglig treningskvalitet i risikoidretter. Han tok utgangspunkt i blant andre Ailo Gaup, som er tidligere verdensmester i freestyle motocross.

-          Det er et tilleggs-element i denne typen idretter, nemlig at hvis du feiler kan det bli voldsomt. Man kan jo tenke seg at Ailo er en risikotaker, en villbasse, men Ailo definerer seg selv som en trygghetssøker av rang, fortalte Jørstad Riise, og viste til hvordan Ailo Gaup så på risiko i sin treningshverdag: «Det hjelper ikke å være redd, det er bra å ha redselen som guide», har Gaup sagt.

- Kontroll på klumpen i magen

Alpinisten Ragnhild Mowinckel, som tok to sølvmedaljer i OL i PyeongChang, men som nå er korsbåndskadet, deltok på seminaret, i dialog med Jørstad Riise. Mowinckel har et gjennomtenkt og bevisst forhold til risiko i sin idrettshverdag.

-          Jeg trenger å bygge opp tillit til løypene jeg kjører i. Jeg tar ingen risiko på de første gjennomkjøringene. Det er litt sånn at jeg stikker tåa nedi og kjenner hvordan er det?  Det handler om å prøve å få kontroll på klumpen i magen. På gjennomkjøring er jeg alltid langt nede på listene, fordi jeg først må sikre meg kontroll. Når konkurransedagen kommer, da skal du ha kontroll på klumpen i magen, fortalte Ragnhild Mowinckel åpenhjertig.

-          Risikobobla er så stor, og tar så mye fokus at trenerne kan si hva de vil, det når ikke inn. Men dumdristighet? Da har du ikke tenkt igjennom valgene, påpekte Ragnhild Mowinckel.

Monika Kørra er en av få kvinnelige landslagstrenere i Norge. Hun er juniorlandslagstrener i langrenn, og fortalte på seminaret om sine utfordringer med unge utøvere med store totalbelastning.

-          Det er krevende for løperne å skulle følge en plan i klubb og på skole/toppidrettsgymnas, og så komme inn i landslaget. Jeg er ikke til stede og ser dem i hverdagen, så det er viktig at utøverne blir selvstendige og får et eierskap til treningen. Noe av det viktigste er å justere planene ved behov. De unge i denne alderen er så pliktoppfyllende, at dersom de har fått en plan, så følger de den til punkt og prikke. Det å evne å justere en plan, dersom det er påkrevd, er viktig, framholdt Kørra, som også understreket betydningen av å planlegge godt, gjennomføre treningene med høy kvalitet og evaluere.

- Vi er gode på fellesskap i Norge

Carl-Axel Hageskog og trener for hopplandslaget, Alexander Stöckl, tok forsamlingen med inn i hopptrenerens verden, både med fokus på unge utøvere og kulturforskjeller.

-          Kvalitet på den daglige treningen er den samme for en 13-14-åring som for en eliteutøver. Hver økt har en verdi, og det er viktig med 100 % tilstedeværelse. Utøverne må ha fokus på det vi gjør, og hvorfor. Det er viktig at utøveren skjønner sammenhengen, og forstår hvorfor vi gjør det vi gjør på trening. Individualisering innebærer at hver og en utøver blir utfordret på sitt eget nivå på hver eneste økt, sa Alexander Stöckl.

Østerrikeren har en fortid som suksessrik trener i Østerrike og på skigymnaset i Stams. Etter noen gode sportslige år i Norge, har han gjort seg opp noen tanker om kulturforskjeller.

-          Vi. Fellesskapet. Gruppe-følelsen er mye større i Norge enn i andre nasjoner, hvor det er mange sterke individualister. Jeg har tidligere opplevd hvordan en gruppe individualister kunne drepe fellesskapet. Vi er gode på fellesskap i Norge, med Olympiatoppen som utgangspunkt, fremhevet Stöckl. (Saken fortsetter om utøverpanel under bildet).


Utøverpanel.jpg

Seminaret ble avsluttet med ei interessant utøverpanel med Cecilie Fiskerstrand (landslagskeeper fotball), Jarl Riiber (kombinert) og Kjetil Borch (roing), ledet av Olympiatoppens Arthur Koot. Temaet var også her daglig treningskvalitet.

-          Daglig treningskvalitet er veldig viktig, du kommer ikke utenom å ha høy kvalitet på treningen for å bli best. Men treningskvalitet er relativt. Jeg setter poengscore på hver eneste økt. For meg handler det om gode forberedelser, planlegge dagen. Vil du at økta skal bli bra, bør forberedelsene til treningen være like konkurranseforberedelsene, sa verdensmester i roing, Kjetil Borch.

Treningskvalitet kan kanskje oppleves som et upresist begrep, men samtidig er det ikke slik at en trening er en trening. Det er forskjell på å trene og bli trent, og på å gjennomføre med hodet på rett plass eller å være fraværende mentalt.

-          Jeg hadde en periode da jeg stagnerte, da var det treningskvaliteten vi så på. Jeg likte å fylle dagene med masse, masse, og så gikk vi inn og så på alt gjennom dagen og så på treningskvaliteten i hverdagen. Flere kan nok ha nytte av å ta bort enkelte ting, så man er bedre forberedt på øktene. Kanskje skal man ta bort noen reps, og gå fra 10 til 6, slik at repetisjonene man gjør er bra, foreslo Cecilie Fiskerstrand, keeper på LSK kvinner, som kom til kvartfinalen i Champions League, hvor de tapte for Barcelona.

Jarl Riiber hadde en fantastisk sesong i kombinert, og vant to VM-gull, og verdenscupen sammenlagt, etter ikke mindre enn 12 individuelle verdenscupseire.

-          Jeg har reflektert rundt dette de siste to sesongene. I kombinert er det for lite tid til å rekke alt du egentlig ønsker, så det er viktig med litt disiplin. Det har jeg blant annet lært av mitt forbilde, Ole Einar Bjørndalen. Det har handlet om å fjerne unødvendig støy, og fokusere spesielt på den oppgaven jeg jobber med. Det er viktig å være tilstede når jeg gjennomfører økta, sa Riiber, som tok sin første pallplassering i verdenscupen som 15-åring. Han fortalte også at han responderer svært bra på utholdenhetstrening med veldig lange turer, gjerne opptil fem timer.

- Toppidretten er en vei full av fallgruber

Panelet fikk spørsmål om de ville ha endret noe underveis i karrieren, basert på den kunnskapen de har i dag.

-          Toppidretten er en vei full av fallgruber, som ingen fortalte meg om. Jeg kommer jo fra samme klubb som Olaf Tufte, og i klubben ble jeg kalt kylling fordi jeg ikke trente hardt nok. Dermed begynte jeg å trene som Olaf, men da ble jeg syk og skadet. For meg handlet det etterhvert om å finne ut hva som fungerte best for meg, ikke kopiere olaf. Det kunne sikkert vært fristende å endre på mye, men det hadde ikke gjort meg til den utøveren jeg er i dag, med de erfaringen jeg har. Man må tåle å feile, fortalte Kjetil Borch.

-          Skulle jeg ha endret noe, skulle jeg ha tatt mer hensyn til kroppen og skader. Jeg merker nå hvor mye mer gøy det er å gå igjennom et treningsår uten skader. Nå tar jeg mer hensyn til kroppen, og lytter mer når jeg har det vondt, påpekte Cecilie Fiskerstrand.

-          Jeg har vel egentlig gått fra å ha en treningsplan før, til å ha en helseplan nå. Jeg skulle nok ha gjort dette tidligere, men det er først nå jeg ser effekten av dette, og betydningen av å være frisk og skadefri, sa Jarl Riiber.

- Hvem lar vi komme på besøk i hodet

Til slutt var mental trening tema, og her var Kjetil Borch tydelig.

-          Jeg ville ha begynt med mental trening mye tidligere. Dette er et tema man gjerne ikke kan noe om, kanskje har man for lite info, og det er underrepresentert i junioridretten. Dessverre skjønte jeg litt for sent at jeg burde drive med mental trening, nemlig seks timer etter at vi røk ut av semifinalen under OL i London, sa Borch ettertenksomt.

Cecilie Fiskerstrand hadde et velformulert punktum, som vi alle kan relatere oss til, knyttet til mentale prosesser.

-          Hege (Riise, trener LSK kvinner) snakker om hvem vi lar komme på besøk i hodet. Hvem vil vi servere kaffe og kake, og hvem ber vi om å gå…

    Filer

    Ingen relaterte filer.