Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

14 nasjoner samlet på Olympiatoppen for å dele kunnskap og erfaringer etter OL

Olympiatoppen har denne uken vært vertskap for mer enn 30 representanter fra 14 store idrettsnasjoner i International Post Olympic Workshop. 

Hensikten har vært å lære av hverandre og dele kunnskap og erfaringer fra forberedelsene og gjennomføringen av OL og Paralympics i PyeongChang.

De 14 nasjonene representerte 529 medaljer fra Rio og PyeongChang, tilsvarende 41,7 % av alle medaljene, så det var tungvektere innen internasjonal toppidrett som var samlet.

-          Dette er i Olympiatoppens ånd og filosofi. Vi møter konkurrentene våre i samme rom, de og vi forteller hvordan vi forberedte oss, hva som gikk galt, hvordan vi organiserte oss, og hvilke suksesskriterier som var avgjørende. Ved selv å være åpne, får vi andres erfaringer og kunnskap tilbake. Noen små hemmeligheter har naturligvis alle, vi forteller jo ikke om smørernes glid-produkter i PyeongChang, eller hvilken ost Ingvild Flugstad Østberg foretrekker til frokost under OL, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø om samlingen.

Det var toppidrettssjefen, fagsjef prestasjon, Else-Marthe Lybekk Sørlie, og vinteridrettssjef, Helge Bartnes, som var Olympiatoppens vertskap under workshopen. Deltakernasjonene var nysgjerrige både på Olympiatoppens rolle og på Olympiatoppen som samlingssted for norske toppidrettsutøvere.

-          Olympiatoppen er en møteplass. Her lærer vi og deler kunnskap på tvers av idrettene på alle nivåer, slik vi gjør på denne konferansen. Dette er hovedgrunnen til at Olympiatoppen eksisterer. Vi støtter og utfordrer landslagene, og uten landslagene er det ingen grunn for oss til å eksistere, sa toppidrettssjefen ved åpningen av workshopen, og som forklaring på spørsmål om Norges suksess under OL i PyeongChang, repliserte han:

-          We were not fools in Rio, and we were not geniuses in PyeongChang.

Tidenes norske vinter-OL - hva nå?

Initiativtaker og fasilitator for samlingen, var Hartmut Sandner, Head of Department Institute for Applied Training Science i Leipzig. Sandner har en imponerende oversikt over det internasjonale toppidrettsbildet, og har blant annet skrevet en omfattende rapport på tysk om den norske toppidrettsmodellen. Han har også et beundringsverdig statistikkmateriale om utviklingstrekk i internasjonal toppidrett, ikke minst om PyeongChang og Norges resultater.

-          I Tyskland regner vi poeng for OL-prestasjoner, og Norge ble første nasjon gjennom tidene som passerte 400 poeng, med 401. Dette er basert på 8 poeng for gull, 7 for sølv osv. ned til 1 poeng for åttendeplass. Tyskland fikk 346, mens USA fikk 332. Økningen var på 32 % for Norge fra Sochi. Norge vant 15 % av alle medaljene i PyeongChang, noe som er veldig, veldig høyt. I målingen av Norges prestasjoner i 2017, var resultatene 41 % bedre fra 2017 til 2018, sier Hartmut Sandner i innledningen til workshopen.

Tull med tall – skråblikk på norske OL-medaljene.

Det internasjonale toppidrettsbildet blir mer og mer krevende, og omtales gjerne i forskerkretser som The Global Sporting Arms Race. I PyeongChang var det for eksempel 57 % flere nasjoner som vant OL-gull enn på Lillehammer i 1994.

-          Det er krevende for små nasjoner å ha suksess i sommer-OL, men større muligheter i vinter-OL. I Rio var første nasjon på medaljestatistikken med under 10 millioner innbyggere, Ungarn på 12. plass. I PyeongChang var det fire nasjoner med færre enn ti millioner innbyggere blant de 12 første nasjonene. Det er altså lettere å være i toppen for små nasjoner i vinteridrett, sier Sandner, som også har sett på nye idretter og hvem som presterer best når konkurransen er høyest.

-          Canada gjør det svært bra i nye idretter, mens Norge her henger noe etter. Samtidig scorer Norge best på idretter hvor konkurransen er høyest, basert på størst bredde i toppen/flest nasjoner i finalene. I andre enden scorer Tyskland høyest i idretter med lav bredde i toppen, som for eksempel bobsleigh, avslutter Hartmut Sandner.

Avsløringen som forundrer idrettsverden.

I workshopen ble det også diskutert forberedelser og avgjørende faktorer for OL og Paralympics i Tokyo, finansieringsmodeller for toppidrett, stipendordninger, utstyrsutvikling og målsettingsprosesser.

 

    Filer

    Ingen relaterte filer.