Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Helse går foran prestasjon

Vårt mål er å bidra til at flere unge etablerer gode spisevaner, og at vi får flere friske utøvere på neste nivå.

Forfattere: 
Tore Øvrebø, toppidrettssjef, Olympiatoppen
Roald Bahr, sjeflege, Olympiatoppen
Øyvind Rø, psykiater, Olympiatoppens spiseforstyrrelsesteam
Ina Garthe, fagansvarlig ernæring, Olympiatoppen

Gull i munn heter kokeboken Olympiatoppen ga ut i 2015. Boken formidler matglede, topputøvernes oppskrifter og Olympiatoppens ernæringsfilosofi. Her finner du Olaf Tuftes oppskrift på flesk og duppe og fremgangsmåten for å lage Sarah Louise Rungs eltefrie rungstykker.

Mat er idrettsutøverens drivstoff. Mat er samvær og trivsel, eller som landslagskaptein i håndball, Stine Bredal Oftedal, skriver i forordet i Gull i munn: «God mat er en av livets gleder. Uansett om jeg er i godt eller dårlig humør, om jeg har vunnet eller tapt: God mat funker!»

Men mat er også følelser og kan være krevende. Både i idretten og i samfunnet ellers vet vi at temaer knyttet til vekt og mat kan gjøre livet utfordrende for unge. Det kan være dårlig selvbilde, press om å ha en perfekt kropp og tanker om at lavere vekt gir bedre prestasjoner.

Problemene øker i ungdomstiden

Her er idretten tredelt. Vi har barneidretten, den ambisiøse ungdomsidretten og til sist toppidretten. Utfordringene knyttet til mat, kropp og vekt er ulike på disse tre områdene. Barneidrettens utfordringer kjenner ikke vi, men vi vet at problemene øker i ungdomstiden, både i og utenfor idretten. 

Oppfølging og behandlingstilbud av forstyrret spiseadferd i ungdomsidretten er utfordrende. Foruten velferdsstatens tilbud har idretten selv etablert «Sunn idrett». Det skal være et forebyggende tiltak for utfordringer rundt mat, kropp og vekt. «Sunn idrett» fremmer også matglede, gode matvaner og veileder unge utøvere, slik at de ikke utvikler forstyrret spiseadferd.  

Olympiatoppens mandat er å bistå de fremste toppidrettsutøverne. Men vi erkjenner utfordringene i ungdomsidretten. Derfor har vi for toppidrettsgymnasene stilt til disposisjon en ernæringsfysiolog i halv stilling. Denne ressursen skal bidra til å kvalitetssikre skolenes forebyggingsarbeid og oppfølging av forstyrret spiseadferd.

Vårt mål er å bidra til at flere unge etablerer gode spisevaner, og at vi får flere friske utøvere på neste nivå.

Tiltak skal iverksettes tidlig

Olympiatoppen har ansvar for tilbud til de beste utøverne. Dette innebærer at landslagene jobber sammen med Olympiatoppens ernæringsfysiologer for å bygge gode kulturer med kompetanse på prestasjon, mat og helse.

Oppfølgingen er tett slik at tiltak kan iverksettes tidlig. Dette er en faglig tilnærming. Den skal gjelde enten det er ernæring for å kunne trene mye med kvalitet, for å nå konkrete arbeidskrav eller jobbe for en idrettsspesifikk kroppssammensetning for å kunne prestere optimalt og samtidig ivareta utøvers helse.

I toppidretten er vi åpne om at vekt er en prestasjonsvariabel, og at vi forsøker å håndtere dette på en faglig og trygg måte.

Noen utøvere utvikler en forstyrret spiseadferd og i verste fall en diagnostisert spiseforstyrrelse.

Vi registrerer at mediene bruker upresist tallmateriale. Men gir de mening? Hva er diagnostiserte spiseforstyrrelser? Hva er symptomer på forstyrret spiseadferd? Hva er lav energitilgjengelighet? Og hva betyr det å ikke oppfylle kriteriene til en helseattest?

Ulike definisjoner

I mediene blir ofte alt ernæringsrelatert omtalt som «spiseforstyrrelser». Det er ikke riktig, hverken faglig eller i beskrivelsen av utfordringene. Det er stor forskjell på lav energitilgjengelighet og diagnostiserte spiseforstyrrelser, som er en samlebetegnelse for alvorlig psykisk sykdom. 

Det finnes eldre forskning med sprikende tall om utfordringene i idretten. En årsak til dette er at spiseforstyrrelser defineres forskjellig i studiene. De siste relevante, norske dataene er fra undersøkelsen om mental helse blant norske toppidrettsutøvere utført ved Norges idrettshøgskole (Øvrebø og Pensgaard 2021).

Der svarer 4,5 prosent av 378 norske toppidrettsutøvere at de har «symptomer på spiseforstyrrelse». Utover dette er det godt kjent at det er risikoidretter med en høyere forekomst av forstyrret spiseadferd og spiseforstyrrelser. Det må tas på alvor.

Åpenhet vs. offentlighet

Hvis en toppidrettsutøver tilknyttet Olympiatoppen skulle få symptomer på en spiseforstyrrelse, henvises de til det offentlige helsevesenet eller Olympiatoppens tverrfaglige spiseforstyrrelsesteam. Dette består av klinisk ernæringsfysiolog, psykiater og idrettslege. Sammen med ernæringsfysiologene utgjør dette Olympiatoppens faglige oppfølging, en modell IOC har tatt til seg.

I Olympiatoppen jobber vi etter verdien helse. Det betyr at helse går foran prestasjon. Etter grundige og kloke vurderinger tok Maren Lundby beslutningen om å droppe satsingen mot OL i Beijing. Det er, slik hun har uttrykt det, fordi hun ønsker å fortsette å ha god helse.

Mange ber om mer åpenhet om temaet, til tross for at historier formidles og temaet diskuteres jevnlig.

Vi skiller mellom åpenhet og offentlighet. Vil alle få et bedre liv av å presentere historien sin på førstesiden av avisen? Hvem vet når åpenhet kan gi uheldige konsekvenser? Hvem bærer konsekvensene av ugunstig åpenhet? Kan kravet om åpenhet bidra til at utøvere ikke oppsøker hjelp? 

Vi mener det er viktig å diskutere temaet åpent og å utvikle landslagskulturer hvor man snakker sammen om utfordringene. Åpenhet må ikke å innebære at enkeltpersoner går offentlig ut om personlige helseutfordringer.

    Filer

    Ingen relaterte filer.