Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Wheely fast Suzy

Suzanna Tangen er eneste norske håndsyklist som konkurrerer internasjonalt. Nå bør hun ta VM-medalje for å drømme om Tokyo.

Suzanna Tangen er til vanlig bosatt i Canada, der hun er sterkt engasjert i en organisasjon som jobber med paraidrett. Men når VM går av stabelen denne uken i Portugal, konkurrerer hun med det norske flagget på brystet – som eneste utøver. For selv om hun er blant topp fem i verden, er det noen utfordringer som kommer med å være den eneste norske parasyklisten som konkurrerer internasjonalt. Med det nåværende poengsystemet, der hele landslaget samler poeng i løpet av en sesong for deltakelse i Tokyo, er det ikke mulig for Suzanna å samle nok poeng alene. Det gjør at hun må satse på gode prestasjoner.

– Med mindre jeg klarer å få en medalje i VM, så må det søkes om et wildcard, forklarer Tangen. – Jeg har akkurat sett på startlisten, og det er de beste av de beste som skal delta i VM. Det er helt rått!

Paralympics-drømmen

Suzanna forteller at hun har som mål å komme til Paralympics, og dersom det ikke blir Tokyo, satser hun mot Paris i 2024.

– Det hadde vært helt rått å komme til Paralympics! Jeg ligger rundt topp fem i verden, og dersom jeg kvalifiserer meg, eller får et wildcard, til Tokyo, så kan jeg bruke sommeren på å øke kapasiteten og gjøre det enda bedre. Men jeg tenker at det er i Paris jeg har størst medaljesjanser, sier hun.

Tangen forteller at hun per nå ikke har egen sykkel, kun en lånesykkel. Men i forrige uke kom gladnyheten om at sykkelklubben hennes, Grenland SK, hadde bestemt seg for å kjøpe en egen sykkel til henne.

– Det er ikke så enkelt å få akkurat den tilpasningen man trenger, og jeg får den uansett ikke før Tokyo dersom jeg kvalifiserer meg, men det kan definitivt være med på å heve prestasjonen senere, forklarer hun.

Teamet

Suzanna Tangen får ikke skrytt nok av teamet rundt seg. Hun trekker frem både Jason Dyck, som er ansatt i Norges Cykleforbund for å kun fokusere på parasykling, treneren sin May Britt Våland, og Grenland SK.

– Jason har gjort en kjempegod jobb for å løfte parasyklingen i Norge etter at han startet i forbundet, og May Britt er bare råflink! Hun er flink på para, flink til å forstå og flink til å se hva som er viktig utfra ulike behov. Hun har hatt kjempemasse å si for utviklingen og motivasjonen min, sier Tangen.

May Britt og Suzanna hadde ikke sett hverandre over annet enn skjerm før de møttes ett år etter at samarbeidet startet. Likevel har treneren hjulpet Suzanna mye.

– Det hadde vært ganske trått å være så mye på egenhånd dersom jeg ikke hadde hatt henne. Hun ser hele bildet og hele personen. May Britt er ikke bare etter boka, og det gjør henne til en veldig flink trener, skryter Tangen.

Hun sier også at selv om sykling teoretisk sett ikke er en lagidrett, så er hun avhengig av laget.

– Den lagfølelsen er ekstremt viktig. Man skal ikke trenge å kun motivere seg selv gjennom de harde treningsøktene hele tiden. Det kommer til å løfte prestasjonen min veldig å kunne være en del av et lag.

32-åringen ønsker seg derfor flere lagkamerater og presiserer at det er aldri for sent å begynne.

– Det er veldig snilt for kroppen, og det er både allsidig og lett tilgjengelig. Noen av de beste konkurrentene mine er over 50 år, og legenden Heinz Frei er over 60. I tillegg er det utrolig gøy! Man kjenner på en fartsfølelse og skikkelig action, sier Tangen.

Brenner for paraidretten

Som toåring fikk Suzanna Tangen en betennelse i ryggmargen som førte til at hun ble lam fra halsen og ned. Etter at hun ble flydd med helikopter til sykehuset, fikk hun antibiotika for å dempe betennelsen. Først da fikk hun tilbake følingen i armene, men nervene i beina ble permanent skadet. 

– Jeg føler meg egentlig multifunksjonell, sier 32-åringen, som går under navnet «Wheely fast Suzy» på sosiale medier. – Jeg bruker rullestol når det passer seg, men jeg kan også gå dersom jeg har en vegg eller krykker å lene meg på.

Selv om Tangen alltid har vært veldig aktiv, drev hun aldri med organisert idrett da hun var yngre, sett bort fra et par år med alpint. Det var først da hun flyttet til Canada at hun oppdaget håndsykling, samtidig som hun fant kjærligheten.

– Da jeg tok master i tilpasset fysisk aktivitet, gjorde jeg datainnsamlingen i USA. Steve var en av dem jeg intervjuet, så da ble vi litt kjent gjennom det. Vi reiste til Bali for å ta dykkelappen, før jeg flyttet til Canada, og der ser jeg at han har hele garasjen full av håndsykler, forteller Tangen.

Steve Ellefson hadde startet organisasjonen Ultimate Para Sports og drevet den på hobbybasis. For en nyutdannet og ivrig Suzanna, ble dette også løsningen på jobbsituasjonen. Hun hadde søkt mange stillinger i både Norge og Canada uten å få napp, og nå så hun sitt snitt til å lage sin egen stilling i organisasjonen.

– Det var helt perfekt! Det hele begynte som en rullestolracingklubb, og så utviklet det seg til håndsykling. Nå har vi utviklet det til å inkludere flere idretter, flere aldersgrupper og flere funksjonshemninger, sier hun. 

I starten hadde de kun to-tre frivillige, men nå har organisasjonen over førti frivillige på fast basis. De har egne barnegrupper i både sykling og langrenn, og de yngste barna er helt ned i treårsalderen.

­– De må ikke tenke at de ikke kan

Suzanna er engasjert når hun snakker om organisasjonen og hva de har oppnådd. Hun mener at én av suksessfaktorene er at de har nådd barn tidlig.

­– Det at vi har klart å treffe barn så godt, er veldig viktig. De må ikke tenke at de ikke kan! Det tok lang tid før jeg skjønte at jeg også kan drive med idrett og gjøre at det jeg ønsker å gjøre. Derfor er det viktig at barn blir tidlig involvert og inkludert, slik at de i en ung alder ser at de klarer, forteller hun.

Hun legger også til at hun mener at Norge har kommet en lang vei når det gjelder rekruttering til paraidretten og at det er mange utrolig bra tiltak og initiativ nå. Likevel ønsker hun seg en endring i mediene.

– Vi må få flere parautøvere i mediene. Vi må være mer synlige. I Canada er de utrolig flinke til det, og jeg tenker at vi har litt å gå på der i Norge. Olympiatoppen gjør en kjempegod jobb, men i samfunnet er det ikke helt likt ennå. Unge mennesker med nedsatte funksjonsevner må tenke at det er en mulighet, avslutter Suzanna «Wheely fast Suzy» Tangen.

    Filer

    Ingen relaterte filer.

    • Suzanna Tangen (foto: privat)
    • Suzanna Tangen på sykkelen (foto: Jason Dyck)
    • Suzanna Tangen på ski (foto: privat)
    • Suzanna med mannen Steve (foto: privat)
    • Ut på tur... (foto: privat)
    • Suzanna driver organisasjonen Ultimate Para Sports i Canda (foto: privat)