Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Trening med mensen

Kan mer kunnskap om menstruasjonssyklusen endre treningsrådene til kvinnelige utholdenhetsutøvere? Det håper olympiatoppens Hanne Staff.

– Forskning på kvinnelige toppidrettsutøvere har vært nedprioritert, og de fleste anbefalingene er basert på forskning på menn, sier Hanne Staff, PhD-stipendiat og OLT-coach ved Olympiatoppen.

Staff er én av tre PhD-stipendiater i forskningsprosjektet FENDURA ved Universitetet i Tromsø (UiT). Prosjektet finansieres av Tromsø Forskningsstiftelse, og er et samarbeid mellom UiT, NTNU Senter for Toppidrettsforskning, Olympiatoppen, Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund. FENDURA forsøker å finne ut om trening som er lagt opp etter menstruasjonssyklus kan gi bedre prestasjon.

Ifølge Staff finnes det per i dag ingen forskning som kan bekrefte eller avkrefte om det er lurt å legge opp trening etter syklusen. FENDURA-prosjektet er delt inn i tre ulike faser, der de først skal se tilbake i tid på kvinnelige utholdenhetsutøveres trening, testresultater og lignende, samt gjøre intervjuer med både de som lyktes og de som ikke lyktes. Deretter skal de følge kvinnelige utholdenhetsutøvere der de skal rapportere på erfaringer og testes i syklus, men uten innblanding i treningen. I siste fase skal de innføre intervensjon og gå inn i treningen for få kvinnelige utøvere til å trene på ulike måter i syklus, for å se om de finner en effekt eller ikke.

– Det er flott at FENDURA-prosjektet har skapt denne muligheten til å generere mer kunnskap om kvinnespesifikke forhold i trening i toppidretten. Vi har tidligere forsket og utviklet praktisk kompetanse på blant annet trening og graviditet, men det er ikke en dag for tidlig at det forskes på hvordan sammenhengene er mellom trening, menstruasjonssyklus og prestasjon. Det handler rett og slett om å kunne gi flere kvinnelige utøvere bedre forutsetninger for å utnytte sitt potensial, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

Stor bredde

Da Hanne Staff først hørte om forskningsprosjektet tok hun kontakt med de ansvarlige og meldte sin interesse.

– Jeg husker jeg tenkte at dersom jeg skal gjøre noe jeg brenner for igjen, så er det dette. Det var en indre drevet motivasjon, og prosjektet traff meg midt i hjertet, sier hun.

Staff er fire ganger verdensmester i orientering, og hun forteller at hun tenkte at det var noe som manglet da hun selv var aktiv, en såkalt «missing link» i trening.

– Alt ble sammenlignet eller basert på menn. Hvorfor skal vi gjøre det? Kan vi ikke også lete etter hva som er unikt for kvinner? spør hun.

Men for å finne ut om det er noe unikt ved utholdenhetstrening i syklus er forskerne avhengig av å ha med en stor bredde i kvinnelige utøvere. Derfor er Staff og de andre forskerne som jobber med FENDURA, takknemlige for de ulike samarbeidspartnerne de har fått med. I tillegg til Olympiatoppen, er Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund involvert fra idrettens side. Staff mener at noe av det viktigste er at både trenere og utøvere er positive til prosjektet slik at de kan være med å bidra. Hun håper det blir en god synergi mellom praksisfeltet og forskerne slik at de kan skape, lete etter og finne kunnskap som er relevant.

– Dette er kjempeviktige samarbeidspartnere inn i prosjektet. Det er helt nødvendig å ha en nærhet til idrettene. Vi har fått veldig god respons så langt, men det kommer til å bli krevende når vi skal begynne med intervensjon i treningene, da er vi avhengig av å ha med nok utøvere som orker å være med og gjøre flere tester, sier Staff. 

Like muligheter

Historisk sett er det svært lite forskning som har rettet seg kun mot kvinner. Én av grunnene til dette kan, ifølge Staff, være at det er vanskelig å se på syklusen til utøverne – både når det gjelder menstruasjon og eggløsning.

– Vi vet at arbeidskravene til kvinner og menn er ulike i samme idrett. Det kan være knyttet til både biologiske, fysiologiske og anatomiske forskjeller. Og så vet vi at spesielt menstruasjonen kan oppleves veldig forskjellig fra kvinne til kvinne, men vi har ingen forskning som kan bekrefte eller avkrefte hva som er lurt å gjøre, sier Hanne Staff. – Vi ønsker å se på hvorvidt anbefalingene kan og bør endres når det kommer til trening i syklus. Kanskje kan de trene likt som mannlige utøvere, og kanskje er det så store forskjeller at det bør tilpasses.

Else-Marthe Sørlie Lybekk er fagsjef prestasjon ved Olympiatoppen, og er også leder FoU. Hun forteller at Olympiatoppen er involvert i sparringen, men at selve forskningen foregår på UiT. Ifølge Lybekk er dette et strategisk viktig forskningsfelt for Olympiatoppen.

– Kun 3 % av toppidrettsforskning er gjort på kvinner og det er mange «hull» i kunnskapen omkring den kvinnelige utøveren. Denne forskningen er viktig i et perspektiv om like muligheter, og det er viktig i et strategisk perspektiv, sier Lybekk.

Amalie Iuel er norgesmester på 400 meter hekk og 400 meter, og hun har den norske rekorden i begge øvelsene. Hun mener at dette er et viktig tema og at det er bra at det blir tatt tak i.

Iuel er ambassadør for verdiprosjektet «Like Muligheter». Verdiprosjektet har som mål å utjevne forskjellene i idretten og bidra til at kvinner i både bredde- og toppidretten har samme muligheter som menn til å drive med idretten sin. Hun opplevde å stagnere i ungdomsårene og lurer på om det kan ha hatt noe med pubertet å gjøre.

– Jeg tror at mangel på kunnskap rundt at kroppen endrer seg, kan føre til at flere jenter slutter. Dersom det er utøvere som har plager relatert til menstruasjonssyklus burde det bli tilrettelagt for i treningen. Det er et viktig tema, men jeg tror også relasjonen til trener er ekstremt viktig slik at man kan ha en god dialog rundt dette, sier Iuel og fortsetter:

– I og med at kvinner utgjør halvparten av befolkningen, er dette definitivt noe som bør forskes på. Det er godt å høre at det blir tatt tak i nå, i og med at det er noe alle jenter går gjennom og må leve med. Så dersom dette kan legge til rette for at flere jenter fortsetter med idretten, samt at det kan øke både treningseffekten og heve nivået til kvinnelige idrettsutøvere, så er det utrolig bra.

Hanne Staff sier at hun ikke ønsker å forskuttere hva dette kan bety for fremtidens kvinnelige utøvere. Det tar tid med forskning og det skal gjøres grundig, men hun håper at dette prosjektet, sammen med andre forskningsprosjekter, kan være med på å finne de manglende brikkene i puslespillet, slik at fagpersoner kan gi bedre råd, samt at trenere og utøvere kan få en bedre forståelse av hva som skjer i kroppen til kvinnelige utholdenhetsutøvere. Men hun er tydelig på at dette er viktig for idretten:

– Det er helt innlysende for meg hvorfor vi skal gjøre dette. Dersom vi skal ta kvinner på alvor i idretten, må vi gjøre det vi kan for å gi dem den beste veiledningen. Det er vanskelig å vite om vi gjør det, dersom all forskning er basert på menn.

Hun får støtte av Else-Marthe Sørlie Lybekk som mener slik forskning er viktig i et likestillings- og kjønnsperspektiv – i tillegg til et prestasjonsperspektiv. 

– Det handler om å anerkjenne at kvinner og menn er ulike fysiologiske individer, som må «studeres» som to individer, sier Lybekk. – Vi trenger å øke bevisstheten. Og ikke minst trenger vi flere kvinnelige forskere, som kan komme med andre innfallsvinkler. Sammen med de mange dyktige mannlige forskerne, vil de kunne utfylle hverandre og bringe feltet videre med nye perspektiver og problemstillinger, avslutter hun.

    Filer

    Ingen relaterte filer.

    • Hanne Staff er PhD-stipendiat og mener det er vanskelig å vite om kvinnelige utøvere får den beste veiledningen dersom all forskninger er basert på menn.
    • Toppidrettssjef Tore Øvrebø sier at det handler om å kunne gi flere kvinnelige utøvere bedre forutsetninger for å utnytte sitt potensial
    • Else-Marthe Sørlie Lybekk mener FENDURA er viktig i et perspektiv om like muligheter.