Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Ett år til Beijing-lekene

Det er kun ett år til ilden tennes i Beijing. Hvordan ser vinteridrettssjefen, utøvere og sportssjef på det kommende året?

Norge og resten av verden har lagt bak seg et år som har vært preget av Covid-19, usikkerhet og lite konkurranser for noen idretter. Likevel mener vinteridrettssjef Helge Bartnes at de norske utøverne har fått forberedt seg godt – sett utfra forholdene.

– Ifølge resultatene så langt, kan det se ut som om de norske lagene og utøverne har fått forberedt seg vel så godt som de andre nasjonene. Det er en bekreftelse på at vi har gjort noe riktig. Samtidig vet vi at det er det neste året som er gjeldende når det kommer til å være best mulig forberedt når vi står på startstreken i Beijing. Vi vet heller ikke helt hvordan Covid-19 har slått ut på de andre nasjonenes forberedelser før vi kommer til OL og Paralympics, sier Bartnes.

Sportssjef for kombinert, Ivar Stuan, understreker at det har vært spesielle forberedelser så langt. Blant annet når det kommer til de tradisjonelle forberedelsene.

– Vi har ikke fått forberedt oss slik vi normalt pleier med prøve-OL, testing av forhold og alt annet som skjer rundt OL. Det medfører at vi legger alt fokus på det vi har nå, som blant annet VM i Oberstdorf, og så kommer vi til å bruke våren og sommeren på å trene på det vi tror møter oss i OL, sier Stuan.

Ifølge utøverne har forberedelsene så langt vært så optimale som mulig. Jesper Saltvik Pedersen, som tok gull i storslalåm i forrige Paralympics, sier at de, på tross av Covid-19, har fått gjort det aller meste som var planlagt.

– Det har selvfølgelig vært en rar sesong, men i alpint handler det om å bygge videre på det man har trent på tidligere. Det vi har gjort har fungert veldig bra, sier Pedersen, som nylig tok to strake seire i verdenscupen.

Maren Lundby er enig med Pedersen. Bortsett fra en liten skadeperiode i høst, har skihopperen fått trent godt i Norge det siste året. Nå ser hun frem mot OL i Beijing.

– Det største man kan være med på

Det er liten tvil om at OL og Paralympics er mange idrettsutøveres drøm. Maren Lundby forteller at det er noe helt annet å være en del av et OL enn å delta i verdenscupen. Hun husker fortsatt godt åpningsseremonien i Sotsji med fulle tribuner og en stor norsk teamspirit. Hun får støtte av Jesper Saltvik Pedersen og Vilde Nilsen, som begge tok medaljer i sitt første Paralympics i PyeongChang i 2018.

– Det er en utrolig kul følelse å være en del av noe større og reise sammen med den norske troppen, sier Saltvik Pedersen, som dro hjem fra PyeongChang med ett gull i storslalåm og én bronse i superkombinasjonen. – Paralympics er det største man kan være en del av som idrettsutøver, og den lagfølelsen man har er helt fantastisk.

– I PyeongChang var jeg bare 17 år, og det føltes veldig stort ut. Det var ikke som noe jeg hadde vært med på før, sier Vilde Nilsen, som tok sølv på langrennssprinten i Paralympics 2018 og som har fire VM-gull.

En som aldri har vært med på et OL før, er Sturla Holm Lægreid. Skiskytteren fikk sitt store gjennombrudd denne sesongen, og selv om uttaket til Beijing ikke er klart ennå, håper han å være en del av den norske troppen.

– Dersom jeg blir tatt ut, blir jeg først og fremst veldig glad, siden jeg har drømt om OL siden jeg var liten. Det har vært ekstremt moro å se at jeg kan matche de aller beste i verden denne sesongen. Det er noe jeg har drømt om lenge, men jeg trodde faktisk ikke at det skulle skje allerede i år. Det er mye arbeid som skal legges ned før et eventuelt OL, og jeg er innstilt på å heve nivået gradvis fremover. Jeg har ikke nådd topp-potensialet ennå, sier Holm Lægreid.

Vinteridrettssjef Helge Bartnes, sier at det har vært artig å se at unge utøvere som blant andre Sturla Holm Lægreid, Helene Marie Fossesholm, Eirin Maria Kvandal, Halvor Egner Granerud og Birk Ruud har slått ut i full blomst denne sesongen.

– Vi har hørt om disse utøverne, men det er artig å se at de nå lykkes. Det viser at det er gode systemer i særforbundene som ivaretar talentutviklingen og som fungerer godt, sier Bartnes og legger til:

– Det er utrolig artig at det kommer nye utøvere inn i verdenseliten. Nye utøvere er ofte med å utvikle idretten videre – se bare hvordan Johannes Høsflot Klæbo og Jarl Magnus Riiber har bidratt til å utvikle langrenn og kombinert de siste årene. De er fantastisk fine typer som er mulighetsorienterte og som er bra å ha på et lag.

Få konkurranser i forberedelsene

Det siste året har bydd på få konkurranser for idretter som blant annet curling, ishockey og snowboard. Og selv om dette bekymrer vinteridrettssjefen, er han svært positiv etter å ha sett resultatene fra de idrettene som har fått lov til å konkurrere.

– Det er flere idretter som har fått konkurrert, og det ser jeg på som veldig viktig. De får testet forberedelsene og matchet seg mot de andre nasjonene. I tillegg er det både bra for økonomien til de ulike utøverne og som motivasjon til den jobben som skal gjøres til sommeren. Og så håper vi selvsagt at de verdensmesterskapene som er satt opp, går som planlagt, sier Bartnes.

Også i de paralympiske idrettene har forberedelsene vært gode, men det har vært færre konkurranser for flere av idrettene.

– Para Snø VM 2021 på Lillehammer skulle opprinnelig startet 6. februar, men det er flyttet til januar 2022. Det ville vært en veldig god anledning til å teste hvordan vi lå an, men vi vet likevel at flere av lagene og utøverne har fått trent godt med samlinger og drømmeforhold hjemme i Norge, sier Cato Zahl Pedersen, Chef de Mission Paralympics.

Målsettinger for Beijing

Arbeidet med målsettinger for Beijing i 2022 startet Olympiatoppen og idrettene med rett etter evalueringen fra PyeongChang var ferdigstilt, og det har vært tett dialog med idrettene siden 2018. Likevel kan ikke vinteridrettssjefen si noe konkret når det kommer til målsettinger ennå.

– Siden vi ikke har fått gjennomført den kollektive målsettingen ennå på grunn av Covid-situasjonen, så kan vi ikke si noe konkret. Det er viktig å ha en god prosess når det kommer til målsettingene, men vi fikk med oss gode erfaringer fra PyeongChang der vi tok medaljer i åtte av elleve idretter. Den offensiviteten og troen på å lykkes som vi hadde da, har både idrettene og vi fortsatt, sier Bartnes.

Spenningsmomenter i Beijing

I og med at det ikke er gjennomført noen test-eventer eller inspeksjonsturer med idrettene ennå, er det stor spenning knyttet til Beijing 2022. Blant annet skal syv av idrettene konkurrere i mellom 1 600 og 1 800 meters høyde. I tillegg mener vinteridrettssjefen at utviklingen innen Covid-19 og vaksiner er avgjørende for hvordan den norske troppen får forberedt seg til OL og Paralympics.

– Nå som situasjonen er blitt som den er blitt, er vi veldig glade for at vi startet tidlig med forberedelsene, sier Bartnes. – Vi vet at det er mye logistikk rundt lekene og det er usikkert når vi kan få gjennomført forberedelsesturene. Men vi er klare til å dra så fort vi får mulighet, og heldigvis er situasjonen lik for alle nasjoner.

Ifølge Ivar Stuan er det flere ting som utøverne må tilpasse seg til når de kommer til Beijing. I tillegg til å konkurrere i høyden og i en hoppbakke som utøverne ikke har prøvd seg på før, skal kombinertløperne også konkurrere på ettermiddagen – et tidspunkt de ikke nødvendigvis er så godt vant med.

– Vi kommer til å være godt forberedt når vi kommer dit om et år, men det vil være annerledes. Vi kommer til å forberede oss godt i høyden med høydesamlinger på sommeren, i løpet av høsten og vinteren. I tillegg skal vi bygge videre på erfaringer fra trenerteamet, fra utøverne som var med i 2018 og fra Olympiatoppen, sier Stuan. 

Helge Bartnes trekker også frem samarbeidet med idrettene som en av nøkkelen til å lykkes i Beijing:

– Når situasjonen er litt kaotisk er det viktig å ha fokus på de tingene vi kan gjøre noe med. Olympiatoppens kjerneoppgaver er daglig treningskvalitet, relasjoner i prestasjonsteamene og konkurranseforberedelser og -gjennomføring. Det er fint å ha disse knaggene, da det er det som avgjør hvor godt forberedt vi er når vi står på startstreken om et år. Det jobbes utrolig godt både i fagteamene på Olympiatoppen og i idrettene.

Utøvernes forventninger

Maren Lundby, Jesper Saltvik Pedersen, Vilde Nilsen og Sturla Holm Lægreid er alle enige om at OL og Paralympics er noe av det største de kan være med på som toppidrettsutøvere, og de har store forventninger til Beijing 2022.

– Målet er gull! svarer Maren Lundby. – Jeg mener jeg er god nok til det. OL er det største, og det gir litt ekstra «punch» i hverdagen og motivasjon til å ta gullmedaljen.

Også Vilde Nilsen og Jesper Saltvik Pedersen er tydelige på hva deres ambisjoner er for lekene i Beijing. Ifølge Nilsen er Paralympics i Beijing det mesterskapet hun kan forvente å prestere best utfra hennes karriere så langt. Hun sier at hun har veldig lyst på i alle fall én gullmedalje, og dermed forbedre resultatet fra PyeongChang.

– Det gjelder å få ut det beste i Paralympics, sier Jesper Saltvik Pedersen. – Jeg har veldig lyst til å ta ett gull og være med å kjempe om flere, men jeg håper også at flere innfrir og at hele laget presterer sitt beste.

Sturla Holm Lægreid forteller at målet hans, dersom han blir tatt ut, er å treffe bra med formtoppingen slik at han muligens kan være med å kjempe i toppen. Og for en som ikke har vært med i OL før, kan det være nyttig med noen gode tips fra en utøver som har OL-erfaring:

– Omstendighetene oppleves annerledes og større, men i bunn og grunn er det en normal konkurranse. Senk skuldrene og gjør som du pleier, avslutter Maren Lundby.

    Filer

    Ingen relaterte filer.

    • Vinteridrettssjef Helge Bartnes
    • Maren Lundby i prat med statsråd Abid Q. Raja og toppidrettssjef Tore Øvrebø på Olympiatoppen (foto: Kristin Bentdal Larsen)
    • Jesper Saltvik Pedersen med gullmedaljen i storslalåm i PyeongChang 2018 (foto: Geir Owe Fredheim)
    • Sturla Holm Lægreid i Oberhof (foto: Manzoni/IBU)
    • Vilde Nilsen etter sølvmedaljen i Pyeongchang (foto: Geir Owe Fredheim)