Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Norsk toppidrett: Identitet og samhold

Når de store idrettsopplevelsene er fraværende, er det naturlig å stille spørsmålet: Hva betyr toppidrett for det norske samfunnet? Identitet og samhold, mener Anders Baasmo og Arve Hjelseth.

«Idrett er øyeblikk og følelser. Det er historiefortelling om skjebners opp- og nedturer, og øyeblikkene av ekstase, spenning og brillianse.» Slik starter skuespiller og sportsfanatiker Anders Baasmo Christiansen når han skal forklare hva idretten betyr. Han beskriver idrett som noe absolutt ekte – i motsetning til fiksjon og skuespill – som han er mest kjent for.

Når verdens og Norges største toppidrettsarrangementer blir utsatt eller kansellert, gir det tid til å reflektere over idrettens posisjon og betydning i samfunnet. For ifølge Baasmo Christiansen og sosiolog Arve Hjelseth handler idrett også om identitet, patriotisme, underholdning og samhold.

Identiteten

«Du velger ikke lag. Du får det tildelt – akkurat som du får din mor og far», sa tidligere HamKam-trener Ståle Solbakken. Som svoren HamKam-patriot, er dette noe Baasmo Christiansen stadig nevner. For ham og vennegjengen fra Hamar, er den tradisjonsrike fotballklubben noe som alltid knytter dem sammen. 

– Mitt Kamma-engasjement handler om samhold, sier Baasmo Christiansen. – Da kameratene flyttet ut og vi alle utdannet oss til forskjellige ting, var Ham-Kam flagget på Nordpolen som sto støtt. Mistet vi hverandre, kunne vi alltid komme tilbake igjen dit.

– En toppkamp i Premier League eller El Clásico er nok – objektivt sett – mer underholdende enn HamKam-Raufoss, men sistnevnte handler om patriotisme og identitet, sier han.

Ifølge sosiolog Arve Hjelseth, er idrett en form for identitet både regionalt, lokalt og nasjonalt. Det er en patriotisk impuls, der tilskueren blir stolt dersom favorittlaget eller en norsk utøver vinner. Det kjenner Baasmo Christiansen seg igjen i:

– Når jeg ser HamKam spille fotball, så handler det sjelden om underholdningen alene, men mer om identitet og hvor man hører til. Jeg tror det kommer av et behov for å kjenne at man har røttene sine et sted, sier han.

Hjelseth er enig i det Baasmo Christiansen sier, og legger også til at tilhørighet ikke nødvendigvis handler om geografi:

– Jeg tror ikke gleden til en norsk Liverpool-fan over at Liverpool vant Champions League var noe mindre ektefølt. Samme type tilhørighet kan også skapes uavhengig av oppvekststed, sier Hjelseth.

Stoltheten

I artikkelen Forskning på idrett/sport og populærkultur – berøringspunkter og forskjeller skriver Hjelseth at «norsk identitet er i stor grad knyttet nettopp til idrettsprestasjoner, kanskje først og fremst prestasjoner som samtidig bekrefter det nære forholdet til naturen».

Hjelseth er førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU, og har blant annet forsket på sportifisering og desportifisering av idrett, og publikumskulturer. Ifølge ham står toppidretten svært sterkt i Norge.

– Norge er nok et av de samfunnene der toppidretten betyr mest. Noen knytter dette til at Norge er en ung nasjon med behov for å vise seg frem på den internasjonale arenaen. Vi blir synlige gjennom toppidretten og det er en kilde til nasjonal stolthet, sier Hjelseth. – Det vises også i hvordan vi som nasjon har satset på toppidrett. Den norske satsingen kom relativt tidlig, og var nært knyttet til vitenskapelig forskning.

Han vil ikke karakterisere tilknytningen til toppidretten som noe unikt for Norge, men sier at den definitivt er sterkere enn i andre land.

– Norge er en idrettsgal nasjon, og vi er kjent som det også ute i verden. Det er få andre land der toppidretten er så stor som i Norge, spesielt blant dem som konsumerer idrett. Dessuten er vi en sterk idrettsnasjon når vi ser på folketall og andre forutsetninger, sier Hjelseth.

Spenningen og underholdningen

Både Hjelseth og Baasmo Christiansen trekker frem underholdningsverdien i toppidrett. For Baasmo Christiansen, som har opptrådt på idrettsgallaen flere ganger, handler det om de gode historiene og dramaturgien i idrett. Hjelseth nevner uforutsigbarheten, spenningen og unike prestasjoner som faktorer som gjør toppidrett så populært.

– Mennesker liker å beundre eksellente prestasjoner, enten de er fysiske, tekniske eller musikalske, men idretten er uforutsigbar og det finnes en spenning der, til forskjell fra andre kulturuttrykk. Noe av attraksjonen ligger nettopp i at det er usikkert hvem som vinner, sier Hjelseth.

De brilliante prestasjonene er også noe Baasmo Christiansen trekker frem når han tenker på idrett.

– Det estetiske med idrett er også flott – i noen tilfeller er det nærmest kunst. Her ser vi jo også hvordan idretten utvikler seg når det kommer nye utøvere. Da Usain Bolt løp hundremeter var det noe fullendt med det. Thomas Alsgaard hadde en vakker måte å gå på ski på, som også viste seg å være effektiv, og Edvald Boasson Hagen kom inn i sykkelsirkuset med nærmest perfekte bevegelser. Det er noe estetisk vakkert med det, sier Baasmo Christiansen.

Inspirasjonen

Det er ikke bare toppidretten og prestasjonene som engasjerer publikum. Ifølge Hjelseth er også toppidrettsutøverne en kilde til inspirasjon og drømmer. Han sier at for de yngste i samfunnet har toppidrettsutøvere en sterk posisjon:

– Toppidretten representerer noe ungdom kan drømme om, og toppidrettsutøvere kan ha samme posisjon som film- eller popstjerner har. Vi mennesker ønsker å ha noen å se opp til og bruke som forbilder. Dette er en type resonnement som ligger til grunn for at toppidrettsutøvere skal opptre som forbilder. De er forbilder som baner vei for et sunt og etisk levesett for unge. Samtidig legger de rammene for hvordan dem som beundrer dem vil opptre. Se bare få hvordan David Beckham fikk fansen til å skifte hårsveis i tritt med ham, sier Hjelseth.

Men det er ikke bare ungdom som lar seg inspirere og imponere av toppidrettsutøvere. For skuespiller Anders Baasmo Christiansen handler det også om hva menneskekroppen kan få til.

– Som tilskuer kjenner jeg på en takknemlighet for at toppidrettsutøvere tar på seg oppgaven med å vise hvordan kroppen kan tilpasse seg og prestere, hvor langt man kan gå og hvordan man kan spesialisere seg for å utføre spesifikke oppgaver. Det er inspirerende å se hva vi er kapable til, og så er det selvfølgelig ekstra stas når noen presterer med flagget på brystet, sier skuespilleren.

Her kan du lese om hvordan utøverne har brukt digitale verktøy for å holde treningskvaliteten og samholdet oppe under korona.

Les også hvordan utøvernes hjemmetrening under koronakrisen har vært. 

Å nyte de store øyeblikkene sammen

Anders Baasmo Christiansen startet med å definere idrett som øyeblikk, identitet, samhold og følelser, og dette er noe som går igjen når han snakker om toppidretten.  Han nevner Egil «Drillo» Olsen og hvordan han på sin måte samlet Norge som nasjon. Lillehammer-OL står også sterkt i skuespillerens minne, for det handler om samholdet.

Han får støtte av sosiolog Arve Hjelseth som blant annet nevner finalen i fekting under OL i London i 2012, da norske Bartosz Piasecki kjempet om gullet, og OL-finalen i curling i Salt Lake City i 2002.

– Det handler ikke nødvendigvis om idrettsinteresse, men om den nasjonale impulsen. Det er nordmenn som hevder seg i idretter de fleste andre nordmenn ikke har så god kjennskap til. Det er et nasjonalt felleskap og samhold, og det blir kun spennende fordi det var nordmenn som kjempet om gull. Slik er det nesten uavhengig av idrett når det står om norske medaljer, sier Hjelseth. 

Baasmo Christiansen mener også at toppidrett er noe som binder mennesker sammen, og som kan gjøre at man blir kjent på et annet nivå. Han trekker frem vennskapet med skuespillerkollega Trond Espen Seim som et eksempel på dette:

–  Da vi samlet oss etter jobb var det mange skuespillere som kun ville snakke om egne prosjekter. Derfor lagde Trond Espen og jeg et bord der det ikke var lov til å snakke om jobb. På den måten ble vi bedre kjent, og fant ut at begge hadde en stor interesse for sport. Sporten bandt oss sammen, og det ble til et vennskap forent i sporten, sier han.

I den perioden samfunnet er inne i nå uteblir alle de store sportsarrangementene. Både Anders Baasmo Christiansen og sosiolog Arve Hjelseth mener det er et savn etter idretten og at det kan bli synlig i etterkant.

– Det kommer til å være en lengsel etter alle slags felles opplevelser, og sport er blant de viktigste, sier Hjelseth. – Det var svært mye publikum til stede på idrettskonkurranse de første årene etter andre verdenskrig, for eksempel.

– Savnet er definitivt der, så jeg håper det ikke er lenge før idretten er tilbake igjen. Fotballkamper uten publikum er ikke det samme som når det er 74 000 tilskuere på en Manchester United-Manchester City-kamp. Akkurat sånn som det er på teateret, så er produktet avhengig av tilskueren. Man er avhengig av hverandre for å skape stemningen rundt øyeblikkene, sier Baasmo Christiansen.

– Når vi kommer tilbake etter korona vil det være en «bonanza» av sport å se på. Det blir godt å være på stadion, og være sammen å nyte de store øyeblikkene, fortsetter han.

Og apropos store øyeblikk, trekker Baasmo Christiansen frem blant annet femmila til Petter Northug jr. i Falun i 2015, fotballkampen mellom Norge og Brasil i 1998, Vebjørn Rodals OL-gull på 800-meter i Atlanta i 1996 og da Thor Hushovd ble verdensmester i sykling i 2010. 

– Og da HamKam rykket opp til Eliteserien i 2003 selvfølgelig, avslutter han.

    Filer

    Ingen relaterte filer.

    • Anders Baasmo Christiansen på HamKams hjemmebane Briskeby (foto: Fredrik Olastuen)
    • Sosiolog og førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU, Arve Hjelseth