Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Evalueringsrapport etter OL og Paralympics i Beijing

Denne rapporten er det endelige dokumentet etter evalueringene som ble gjort i etterkant av sommerlekene i Beijing 2008.

Rapporten baseres på evalueringene fra utøvere, trenere og annet støtteapparat, samt fagavdelinger ved Olympiatoppen (OLT).

Til høyre på siden finner du hurtignavigering til de ulike kapitler (klikk "F5" dersom den ikke vises).

Forord

Sommerlekene i Beijing ble en suksess sett med norske øyne, hvor målene om antall medaljer ble nådd både i OL og Paralymmpics (PL). Generelt er også tilbakemeldingene etter mesterskapene veldig positive. Det kan også være på sin plass og å minne om at et liknende OL/PL neppe blir gjennomført igjen, med tanke på ressurser og økonomisk og human kapital. Etter en lang prosess i forkant med rengjøring av bosteder, diskusjoner med BOCOG osv. ble dette et OL/PL hvor det meste fungerte godt for arrangøren av OL og PL og dermed dukker ikke eventuelle utfordringer opp for den norske troppen heller. Kanskje bør man altså tolke tilbakemeldingen noe i lys av de gode resultatene, men det er også viktig å undersøke hvorfor resultatene ble så gode og bygge på dette i fremtiden.

I likhet med evalueringen etter vinterlekene i Torino 2006, så ble det også denne gangen gjennomført evaluering på internett med Questback, hvor utøvere og støtteapparat har blitt invitert til å evaluere innsatsen i forkant, under og etter OL og PL. Skjemaene for de to gruppene er så å si identiske, slik at direkte sammenligning er gjort mulig. Questback garanterer for anonymitet, slik at flest mulig ønsket å svare. Det ble spurt etter idrett for å gjøre evalueringen og tilbakemeldingen så presis som mulig, men for å vite at alle skulle tørre å svare var det frivillig å oppgi idrett.

Etter OL besvarte 58 (68,2 %) utøvere på undersøkelsen og 25 (ca. 60 %) i trenerapparatet, mens etter PL besvarte 21 utøvere (91,3 %) og 10 (ca 70 %) i trenerapparatet på undersøkelsen. Dette er regnet som meget gode svarprosenter, men det bør være et mål å få de fleste til å svare i fremtiden. Om det er systematiske grunner til at noen ikke svarer, f.eks. gode plasseringer eller manglende måloppnåelse, så blir dette enda viktigere. I tillegg har altså de ulike fagavdelingene på OLT bidratt med sine evalueringer. I lys av integreringen av Paralympic idretten så blir OL og PL evalueringen presentert under de samme hovedpunktene.

OL & PL i Beijing - Litt bakgrunn

Norge vant 9 medaljer under OL og 7 under PL. Målsettingen var å ta flere medaljer enn i Athen OL (2002), hvilket vi også gjorde. Det som kanskje er spesielt gledelig er at medaljene kommer i både etablerte og ”helt nye” idretter, individuelt og i lag, hvilket viser bredden i resultatene.

Av de som svarte oppga 40 utøvere (71 %) at dette var deres første OL. For 12 utøvere var dette deres andre OL (21 %) og kun 6 utøvere oppga dette som deres OL nummer tre eller fler (11 %). For trenere var fordelingen 9 (36 %) som første, 7 (28 %) som andre, og 9 (36 %) som tredje eller flere. I PL var Beijing det første for 3 (14 %) utøvere, andre for 9 (43 %) og det tredje eller flere for 9 (43 %). For trenerne under PL var fordelingen 4 i første (40 %), 1 i andre (10 %), og 5 (50 %) i tredje eller flere PL.

I tillegg hadde de fleste deltatt på OL/PL samlingene i forkant, enten en eller begge. Det at man samler utøvere, trenere og støtteapparat som man forventer vil reise til OL/PL, er en modell som blant andre USA nå har tatt etter (McCann, 2008). Også resultatene av årets evaluering kan tyde på at dette er nyttig, og som vil utdypes senere. Kort fortalt kan man si at de som ikke deltok var mindre fornøyd (statistisk signifikant) med egen deltagelse under OL enn de som hadde deltatt på disse samlingene. De som hadde deltatt på begge samlinger var mest fornøyd og de som ikke hadde deltatt var minst fornøyd. PL evalueringen lignet, men var ikke statistisk signifikant. Dette kan også komme av at det var for færre deltagere under PL. Flere personer kommenterte at samlingene gjorde en mentalt forberedt slik sitatet illustrerer: ”Det er viktig å være godt mentalt forberedt, OLT samlingene er noe som bør gjentas i forkant av neste OL”. Dette og de andre delene av evalueringen utdypes på de neste sidene.

Forberedelse og gjennomføring

Tanken er at Olympiatoppen skal være et sted hvor utøvere og trenere har en arena å utvikle seg i, en fellesarena der ulike idretter kan møtes. Med utøverne i sentrum vil det kunne gi kompetanseflyt også på tvers av idrettene. Dette har vært noen av tankene bak fellessamlinger før Beijing og den nye satsingen for å øke andelen kvinner som tar medalje i OL/PL - Kvinneløftet. Evalueringene etter Torino 2006 og Athen 2004 viste at mange ønsket mer satsning på coaching og idrettspsykologi, og hovedinntrykket er at de ulike satsningene har vært positive. Tilbakemelding på både kontinuitet og fornyelse vil utdype de mer kvantitative dataene i de neste avsnittene.

Treningsforberedelser

De fleste oppgir å ha gode trenings og konkurranseforberedelser slik man kan se av gjennomsnittet i tabellen under. Av plasshensyn og fordi det var stort samsvar mellom utøvere, trenere og øvrig støtteapparat sine svar, så er gjennomsnittet under for alle som svarte på nett og deltok i Beijing.

 

Klikk på tabellen for å se i større format.
Klikk på tabellen for å se i større format.

Det er likevel stor forskjell mellom idrettene, hvilket betyr at det er noen idretter med forbedringspotensial. For å forbedre treningsforberedelsene, så kan det hende man bør gjennomføre slike undersøkelser i perioden mellom OL/PL, fordi hensiktsmessig justering på dette området bør skje i god tid før store mesterskap.

Resultatene i tabellen ligner på svarene etter Athen (2004) og Torino (2006). Et punkt har forbedret seg mye i positiv retning siden Athen: god treningsplanlegging sammen med trener (71 % i Athen). På andre områder er det faktisk en nedgang siden forrige sommer OL. I materialet fra Beijing er det noen få idretter som er med på å dra gjennomsnittet ned, og uten disse er svarene omtrent som i Athen. Som nevnt, så var det også signifikant sammenheng mellom hvor fornøyd man var med egen deltagelse i OL og hvor godt treningene blir tilrettelagt (korrelasjonskoeffisient .27, p<.01) og om man har råd til å trene nok (korrelasjonskoeffisient .24, p<.05). Optimal tilrettelegging og det økonomiske aspektet hang sammen med hverandre og flere av de andre punktene i treningsforberedelsene også. Norge får i boken ”The Global Sporting Arms Race” (De Bosscher et al., 2008) godkjent karakter for måloppnåelse i forhold til ressurser, men forskningen i boken viser at det stadig blir vanskeligere å ta medaljer internasjonalt fordi kostnadene ved å skape prestasjoner/ medaljer hele tiden øker. Når vi nå ser at det er sammenheng i dette OL også, så er det en påminnelse om at man må gjøre alt for å tilrettelegge for utøverne også økonomisk. Selv om funnene ikke var signifikante for Paralympic, så rapporterer Paralympic utøverne mindre ressurser til å drive toppidrett sammenlignet med OL utøvere. For denne gruppen blir det derfor minst like viktig å sikre økonomisk støtte fra Olympiatoppen, respektive særforbund og sponsorer i fremtiden.

Når det gjelder andre deler av forberedelsene så svarer de fleste at de var i god form før OL/PL. Det er vanskelig å si noe om dette har påvirket hvor fornøyd man er med egen innsats, for ulike idretter har ulike arbeidskrav med tanke på styrke, utholdenhet, spenst mm. For å kontrollere for idrett måtte tallmaterialet vært mye større, og med full svarprosent fra utøvere kunne vi kanskje oppnådd det.

Planlegging og fellessamlinger

Et moment som altså viste seg å gi svar på hvor fornøyd man var med egen prestasjon i Beijing var om man deltok på fellessamlingene i forkant eller ikke. Av 113 som har gitt evaluering etter OL deltok 31 på begge samlinger (27,4 %), 48 på en samling (42,5 %), 30 deltok ikke (26,5), mens 4 ikke hadde svart (3,5 %). Av 42 som svarte for PL, var det 22 som deltok på begge samlinger (52,4 %), 17 som deltok på en samling (40,5 %), og 3 som ikke deltok på noen av dem (7,1 %). Hvem som deltok på disse samlingene hadde også sammenheng med hvem man antok ville bli tatt ut lang tid i forveien, hvilket betyr at de som ble tatt ut sent mistet denne muligheten. Med tanke på svarene og erfaringene som evalueringen ga, så bør man kanskje vurdere å lage en kortsamling for de som ikke har vært med tidligere til senere OL. Som man ser av tabellen under var det signifikant sammenheng mellom deltakelse på disse samlingene og hvor fornøyd man er med egen innsats under OL.

Klikk på tabellen for å se i større format.
2. Fornoyd med egen deltakelse.jpg

Det er viktig å presisere at man ikke kan si hvorfor denne sammenhengen er der, men det kan være at de som er mest fornøyd også presterte best og at ble forberedt på eventuelle problemstillinger i forkant. Resultatet er såpass interessant at man bør undersøke mulige årsaker i fremtiden. Erfaringene tilsier i alle fall at man bør fortsette med disse samlingene, og andre nasjoner erfarer nå det samme. Mange sitater påpekte nyttigheten, slik følgende illustrerer: ”Alle de forberedelsene vi gjorde, som nesten kunne virke banale og unødvendige, fikk vi bruk for”. Blant annet USA (USOC Summit program) har kopiert den norske modellen, og også deres utøvere roser fremgangsmåten (McCann, 2008) . Flere roser også denne modellen ved egne erfaringer, noen ber om flere slike samlinger, mens dette også må balanseres mot å ikke gjøre OL/PL til noe mer ekstremt enn det er. Igjen, man bør kanskje ha et ekstra fokus på de som ikke blir med på de ordinære samlingene i fremtidige OL/PL.

Uttak

år det gjelder uttaket til OL var de fleste fornøyd. For eksempel svarte over 83 % at de var litt eller helt enige at uttaket gav dem en optimal oppladning til OL og mulighet for å formtoppe til OL. For PL var enda flere fornøyd, her lå prosenten godt over 90.

For de som ikke var fornøyd med uttaksprosessen gikk det igjen at det var et sent uttak som gjorde at utøvere måtte formtoppe tett opp mot OL for å komme med. Å få to store formtopper så tett (rett før og under OL) er vanskelig/umulig i noen idretter og for enkelte gikk dette, etter eget utsagn, ut over OL prestasjonene. Noen kommenterer også at kommunikasjonen mellom trenere, særforbund og OLT kunne vært bedre i forkant, slik at man ville fått større ro i prosessen. Selv om det er umulig å ta alle ut tidlig så rapporterer de som var fornøyd ofte at prosessen var ryddig og tøff, men klar så tidlig som mulig.

Coaching

De fleste var fornøyd med coachene på OLT (over 90 % både OL og PL), med noen individuelle unntak. Mange rapporterte at oppfølgingen var god og at coachen de hadde benyttet var kunnskapsrik. Flere utøvere rapporterer at de er fornøyd med hvordan coachen har hjulpet treneren i arbeidet i forkant av OL og PL. Flere peker på at treneren har blitt utfordret og fått hjelp til å forbedre seg. Noen peker på at coachen har hjulpet utøverne godt også. På den annen side, så er det noen som ikke vet hvem coachen deres var og heller ikke hadde fått oppfølging. OLT har siden den gang ansatt flere coacher, slik at oppfølging av hver idrett kan utvikles videre. Noen synes coachen ikke er tett nok på, og utfordrer for lite, mens andre peker på at coach har for mange roller og at kommunikasjonen med coachen kan bedres. Likevel, helhetsinntrykket er at de fleste synes denne tjenesten er meget bra, og det er mange som etterspør enda mer.

Kvinneløftet

Av de som svarte på denne evalueringen var 12 OL utøvere og 2 Paralympic utøvere med på Kvinneløftet. Noen av trenerne deltok også. Generelt er tilbakemeldingen kun positiv. En utøver kommenterer at samlingene hjalp henne å takle presset under OL på en mye bedre måte. Lignende kommentarer kommer fra flere og de fleste synes innholdet på samlingen er relevant og holder høy kvalitet.

Det er også noen ting som går igjen på anbefalinger til forbedringer av innholdet. I likhet med tidligere evalueringer av Kvinneløftet synes de mest erfarne utøverne at det blir litt mye repetisjon, mens de unge utøverne liker utveksling av denne erfaringen. Noen ber også om mer idrettsspesifikke problemstillinger og tettere oppfølging fra egen trener, slik at det blir lettere for utøverne å jobbe med oppgavene de får. Vi vet fra tidligere evalueringer at noen synes utbyttet av Kvinneløftet blir mangelfullt når trener ikke stiller sammen med utøverne og i fremtiden er det viktig å jobbe for at trenerne har tid og anledning til å stille.

Mentale forberedelser

Mange bruker mental trening, men det er overraskende at det er relativt få av de norske som bruker dette sammenlignet med de beste internasjonalt. Det er faktisk en signifikant forskjell på hvor fornøyd OL utøverne er med egen deltagelse og hvor systematisk de har jobbet med mental trening. Kort sagt, de som har jobbet best med mentale forberedelser før OL er også mest fornøyd med sin egen deltagelse!

Tabellen under viser gjennomsnittet hvor regelmessig mental trening sammenlignes med de andre kategoriene (OL), og er en sterk anbefaling for å trene mentalt. Når det gjelder de som ikke svarer, så er de generelt veldig fornøyd med egen innsats. Hva som er bakgrunnen for dette resultatet er vanskelig å si noe om fra denne undersøkelsen fordi den ikke går nok i detalj.

Klikk på tabellen for å se i større format.
3. Arbeidet med MT.jpg


 



Tilbakemeldingen til de som har brukt OLT tjeneste på dette området er meget god. To ønsker om forbedring trer frem i kommentarene. En, flere ønsker enda mer og enda tettere oppfølging hvor idrettspsykologene reiser på flere samlinger. Dette ønsket har også vært kommunisert i forbindelse med tidligere OL. To, idrettspsykologene bes utfordre enda mer, spesielt når de ser at ting ikke fungerer optimalt i teamet. OLT har økt og vil øke ressursene på idrettspsykologi og dette vil kanskje møte disse utfordringene noe, selv om avdelingen selv også melder inn nødvendighet av å prioritere spissere. I ledd av større ressurser vil man lettere få kapasitet til tett oppfølging og utfordring, men dette må balanseres fordi noen utøvere liker at de selv kan ta kontakt ved behov.

Avdelingen selv påpeker at de som tidlig snakket om medalje i media gjerne ikke gjorde det så bra i mesterskapet. Tidligere erfaring (f.eks. OL i Torino) og forskning viser at et for stort fokus på konsekvensene kan ta bort fokus på det som skal gjøres for å nå resultatene. Eksempelvis hører vi sjelden Marit Breivik snakke om medalje, men heller om hva de skal gjøre. De som lykkes snakker som oftest om hva de skal gjøre for å nå dette målet, slik som Alexander Dale Oen som har som mål å sette ny pers. Dette har man større kontroll over enn resultatet og er en fornuftig forberedelse til et viktig mesterskap. Selv om fokus på arbeidsoppgaver høres kjedelig ut, så er en fornuftig anbefaling i fremtiden å fokusere så mye som mulig på egen prestasjon og nedtone resultatfokuset så mye som mulig. Resultatene vil komme på bakgrunn av egen prestasjon.

Ernæringsavdelingen

85 % av de som deltok i OL har svart at de har jobbet med kosthold i en eller annen form, mens 74 % av PL deltakerne svarer at de har jobbet med dette. Ernæringsavdelingen får veldig gode tilbakemeldinger, og mange har benyttet seg av tjenestene til OLT på en eller annen måte. De fleste finner foredrag og en til en tilbakemelding nyttig, selv om enkelte sier det ikke er så viktig for deres idrett. De fleste føler at tilbakemeldingen er rask, profesjonell og ryddig, mens noen få sier de ikke har fått dette tilbudet eller at mer tilgjengelighet er ønskelig. Under selve OL er det noen som ville hatt mer norsk mat i leir. Likevel, avdelingen får masse skryt og kommentarene er at man ønsker å fortsette å jobbe med kosthold og kostholdsregistrering.

Reise

I år valgte OLT å kjøpe business klasse billetter til OL utøverne til Kina, slik at den lange reisen skulle gi en så optimal oppladning som mulig. I og med at nesten alle som svarte på evalueringene (99 % OL og 97 % PL) er litt/veldig fornøyd med reisen til Kina kan det tyde på reisen dit var optimal. Transport fra flyplassen og under lekene får nesten like gode resultater, og det virker som om arrangøren under Beijing OL har hatt god orden på transport. Av erfaring fra tidligere bør man likevel sørge for å ha mulig back-up med egne biler o.l. slik at man kan møte eventuelle utfordringer på en god måte.

Utstyr og klær

Omtrent 90 % var litt/veldig fornøyd med både utstyret og utdelingen av utstyret både for OL og PL. Det betyr at mye av det har vært hensiktsmessig. Det er en del som syntes utstyret hadde dårlig holdbarhet, blant annet at sømmene i overtrekksdrakten gikk i stykker etter få dager. En del kommenterer også festantrekket. For kvinnene gikk det på passform og utseende, for menn på at dressen fort endret farge i varmen når man svettet mye. Til tross for dette svarer mange at dette fungerte godt og at jobben med utdeling i all hovedsak var vellykket og effektiv.

Boliger

Det er veldig lite å kommentere her. Neste 100 % svarer at de er fornøyd både med bosteder under OL og PL. Følgende kommentar beskriver tilbakemeldingene i stor grad: ”Det var vel bare slukene på badet som ikke var bra…” De fleste var fornøyd med trivselen på bostedene, service og tilgjengelighet på OLT kontorene, at samholdet var bra i leirene, tilgjengeligheten til leirledelsene, og sosiale møteplasser.

Likevel, det er noen kommentarer og hendelser som man kan tenke på til senere. Noen beskriver en del av bostedene som kjedelige med lite og gjøre og at man etter hvert ble lei av å være der. Flere kommenterer ensidig mat som en av årsakene til dette, og noen kommenterer spiseregimet under OL/PL som vel strengt. For å unngå brakkesyke i fremtiden bør man kanskje planlegge noen aktiviteter for å bryte mønsteret, men ved å spise ute risikerer en sykdom – noe en unngikk nesten helt og holdent denne gangen. En annen ting som ble kommentert var at utøvere under PL som var ferdige med konkurransen ikke burde bo så lenge i leir som tilfellet i år, fordi man i fremtiden risikerer støy for de som blir igjen for å konkurrere. I OL var praksisen en dag ekstra i leir, før man måtte flytte ut.

Helseteamet

Igjen er de fleste fornøyd. Over 95 % (OL og PL) var litt/veldig fornøyd med både tilgjengelighet og service fra helseteamet. Mange av helseteamet blir også nevnt spesifikt som viktige bidragsytere for de gode prestasjonene. Som i tidligere OL/PL ønskes et tettere samarbeid av noen av idrettene, spesielt tidligere kontakt mellom helseteamet som noen av idrettene til daglig benytter og OLT sitt støtteapparat. Helseteamet startet på sin side jevnlige møter ca.18mnd før OL åpningen, så det kan være grunn til å minne om at også idrettenes eget støtteapparat bør sikre at alle er informert. Som helseteamet selv sier, det er sjelden at det fungerer godt når noen kommer sent inn i prosessen. Dette kan likevel hende, spesielt om utøverne blir tatt ut sent og på den måten mister Beijing samlingene i forkant og ”faller ut”. Igjen, kanskje kan en samling for ”etternølerne” kanskje hjelpe på dette.

Presseattacheer

ver 95 % (OL og PL) syntes både tilgjengelighet, service og mediehåndteringen var litt/ veldig godt utført av presseattacheene. Det er få kommentarer på pressehåndteringen, og det tyder vanligvis på at ting er greit. Også media får god tilbakemelding, hvor mer enn 95 % synes de opptrådte bra under både OL og PL. Noen enkelte forbedringspunkter blir kommentert, og disse er gjerne idrettsavhengig. Noen ”små” idretter, med lite mediapress til vanlig, ønsker mer hjelp av attacheene til å ”markedsføre” idrettene under OL/PL. Dette må balanseres med fokuset en bør ha under OL/PL. For andre var media lite til stede, men å vite at de hele tiden kunne ta kontakt ved behov var en trygghet. Selv sier fagavdelingen at det meste fungerte bra og at formen man har i dag, bla. med tidlig kontakt med SF, fungerer godt. Utøverpresentasjonen bør sikres å bli ferdig tidigere til neste OL.

Andre momenter

et er en del enkelthendelser som hver enkelt del av OLT tar opp som mulige forbedringspunkter i forarbeidet og under OL/PL. De fleste er spesifikke for avdelingene, og blir ikke utdypet her. Det er likevel en fellesnevner som dukker opp flere steder, det at kun en person gjennomfører en viktig prosess (eller flere viktige prosesser) før og under OL/PL. Så langt har ikke dette skapt veldig store utfordringer, men det gjør arbeidet for OLT veldig sårbart på kort og lang sikt. På kort sikt om denne personen av ulike grunner skulle bli borte i prosessen i en avgjørende fase, og på lang sikt fordi OLT kan miste nødvendig kompetanse om denne personen bytter arbeid. Dette er selvfølgelig et ressursspørsmål, men for å sikre at man er mindre sårbar bør man kanskje etterstrebe overlapp og kompetanseflyt på viktige OL/PL faser. Det kan også sørge for at arbeidsfordelingen i prosessene fordeles noe mer jevnt i fremtiden.

Konklusjon etter Beijing 2008

OL og PL i Beijing 2008 ble en suksess sett med norske øyne, og selve arrangementene gikk over all forventning. Mye forarbeid har vært lagt ned blant utøvere, trenere og støtteapparat for å komme dit. Mye erfaringer er nedtegnet i forbundenes egne evalueringer, samt evalueringene fra fagavdelingene på OLT. Dette er gode dokumenter som man må bygge videre på. Denne evalueringen har sett på disse og tilbakemeldingene som er gjort på nett i etterkant av OL/PL. Det betyr at mye detaljer er valgt vekk, på godt og vondt. Formen for arbeidsmetoder som har vært benyttet mot Beijing har fungert godt, men som kjent ligger djevelen i detaljene. Derfor blir det muligens enda viktigere å sikre kvaliteten i dette arbeidet og sørge for at erfaringene ikke går tapt. I et mindre velregissert OL/PL av arrangøren vil det norske støtteapparatet ha mindre rom for små feil, før det går ut over resultatene. Da er det betryggende at det var lite å peke på også for planleggingen og gjennomføringen for den norske troppen også. Til senere OL/PL er det derfor viktig at flere lærer av og deler prosessene også underveis, slik at man ikke blir for sårbare i forhold til kompetansen. OLT har allerede startet arbeidet med at sentrale oppgaver deles av flere medarbeidere.

Noen viktige fellesnevnere er det i tillegg til det nitidige arbeidet mange har lagt ned i forkant. OL/PL samlinger har vist seg å være nyttig, ikke bare i forkant av Beijing. Slike samlinger fanger også opp eventuelle utfordringer før de utvikler seg til store problemer. At de som forventes å bli tatt ut på disse samlingene også sier at dette hjelper på å optimalisere forberedelsene underbygger viktigheten. Grundighet, blant annet med sykdomsforebygging, under mesterskapet synes for enkelte som noe rigid. Likevel, sammenligner vi dette med tidligere mesterskap, så tyder det på at dette detaljnivået er et viktig grunnlag for fremtidig suksess også. Om en (som nå) er tidlig ute, så vil det være lettere å godta at det kanskje må være slik.

Referanseliste

De Bosscher, V., Bingham, J., Shibli, S., van Bottenburg, M., & De Knop, P. (2008). The Global Sporting Arms Race: An International Comparative Study on Sports Policy Factors Leading to International Sporting Success. Oxford: Meyer & Meyer Sport.

McCann, S. (2008). At the Olympics, Everything is a Performance Issue. International Journal of Sport and Exercise Psychology, 6, 267-276.