Trenerløftet er et kompetansehevingsprogram for unge talentfulle trenere, som trener unge talentfulle utøvere.
Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom særforbund og Olympiatoppen sentralt og regionalt, finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. En ny tildeling i 2026 fra stiftelsen på 14,5 millioner kroner sikrer videreføring av prosjektet og tre nye kull.
- Støtten fra Sparebankstiftelsen DNB er helt avgjørende for at vi kan jobbe langsiktig og helhetlig med trenerutvikling i norsk toppidrett. Støtten har gitt oss kapasitet til å være tett på trenerne i deres hverdag, og bygge kompetanse som direkte påvirker kvaliteten på arbeidet med morgendagens topputøvere, sier Frank Heggebø, prosjektleder for Trenerløftet i Olympiatoppen.
Les her om programmet for Trenerløftet og søknadskriteriene: Trenerløftet. Søknadsperioden er fra 20. september til 15. oktober 2026.
– Erfaringene med Trenerløftet har vært veldig positive, og vi gleder oss til fortsatt å jobbe tett på praksis med mange av norsk toppidretts mest talentfulle trenere. Vi har som ambisjon å være en viktig samspillspartner for deres utvikling i årene fremover, fortsetter Heggebø.
I tillegg til Trenerløftet, ble Trenerløftet 2 etablert i 2021 for trenere som har gjennomført første nivå av Trenerløftet, og som jobber tett på særforbundenes junior-, rekrutt- eller mindre elitelandslag. Dette spissede programmet har omfattet rundt 35 trenere over tre kull.
"Nettverk og vennskap for livet"
En av trenerne som har deltatt på Trenerløftet 1 og 2, er Einar Agdestein, landslagstrener for kortbaneløp på skøyter.
- Trenerløftet 1 og 2 har gitt meg mange år med et mye større nettverk av kolleger. Det er det jeg har satt mest pris på med Trenerløftet. I jobben gjør jeg mye alene og det føles godt å ha flere å lene seg på, diskutere med og sosialisere med. Samtidig har det gitt meg mye faglig påfyll og følelsen av å være i utvikling over tid, sier Agdestein.
Mentorene er en viktig del av prosessene i Trenerløftet. Samspillet mellom trenerne og mentorene er avgjørende for utviklingen av trenerne.
- Jeg har hatt to forskjellige mentorer som begge har utfordret meg på ulike områder. Mentorene har også gitt meg trygghet og tyngde i større valg jeg har tatt som trener. Jeg er veldig glad for at jeg fikk anledningen til å bli med i Trenerløftet og setter pris på følelsen av å bli sett og satset på som en motivert trener i utvikling. Det jeg sitter mest igjen med etter to runder med Trenerløftet er en større trygghet i rollen min som trener og leder, sier Einar Agdestein.
Samlingssted på tvers av idrettene
Trenerløftet bygger på systematisk og strukturert veiledning, der veilederne har vært tett på trenerne i deres respektive miljøer. Programmet skal ikke bare bidra til å gjøre den enkelte treneren bedre – det skal også være et samlingssted for trenere på tvers av idretter. Dette bidrar til et styrket fellesskap blant trenerne, samt tverridrettslig erfarings- og kompetanseutveksling.
- Den tette oppfølgingen fra erfarne og kompetente veiledere, er selve nøkkelen i Trenerløftet, sammen med det gode fellesskapet som trenerne skaper seg imellom. Trenerløftet gir en unik mulighet til kunnskaps- og erfaringsutveksling på tvers av idretter, sier Frank Heggebø.
Petter Blindheim er trener for paralangrenn. Også han er opptatt av betydningen mentoren har hatt for hans utbytte av Trenerløftet.
- Det å kunne få en veileder er det som for min del skiller Trenerløftet fra andre trenerkurs, og som gjer at eg føler eg sitter igjen med mer enn andre kurs. Det å ha en veileder gjer at en kan ta tak i spesifikk ting som omhandler deg og ditt virke som trener. Noko som for min del har vert svært utviklende, sier Petter Blindheim.
En av filosofiene i Olympiatoppen er deling av kunnskap på tvers. Dette er også en av bærebjelkene i Trenerløftet, hvor noe av hensikten er at trenere fra ulike idretter skal dele sine erfaringer.
- Som langrennstrener har eg den største delen av nettverk innenfor langrenn og skisporten. Trenerløftet har vert med på å utvide det nettverket til andre idretter, og vert veldig lærerikt å bli kjent med trenere i andre idretter. Det å kunne samles på tvers av idretter, og kunne sjå likheter med der eg kommer frå. Inspirerer til det å kunne oppsøke nye miljøer for å lære endå mer, sier Blindheim.
Forskningsbasert modell
Trenerløftet har vært et populært tiltak. Siden oppstarten og frem til 2026, har totalt rundt 300 trenere gjennomført programmet – fordelt på 120 trenere i det første kullet (2018-2020) og 180 trenere i den påfølgende perioden (2021-2026).
I tillegg ble «Trenerløftet 2» etablert i 2021 for trenere som har gjennomført første nivå av Trenerløftet, og som jobber tett på særforbundenes junior-, rekrutt- eller mindre elitelandslag.
– Det viktigste resultatet er at vi har etablert en strukturert og forskningsbasert modell for trenerutvikling i Norge. Over flere år har vi utviklet hundrevis av trenere på tvers av idretter, samtidig som vi har bygget sterke læringsfellesskap, forbedret veilederkompetansen og skapt en tydelig kultur og retning for utvikling i trenerrollen, sier Frank Heggebø.
Tar kjønnsbalansen på alvor
Norsk toppidrett har over lengre tid møtt kritikk for lav kvinneandel i de øverste sportslige rollene. Her har Trenerløftet tatt grep for å gi et bidrag til å forsøke å snu trenden. Gjennom hele prosjektperioden har kvinneandelen blant deltakerne ligget stabilt på mellom 30-35 prosent.
Det samme fokuset gjenspeiles i det sterke veilederkorpset som følger trenerne ute i felt. Av de totalt 50 veilederne som har vært involvert siden 2018, er 30 prosent kvinner. Dette er fagfolk med tung toppidrettskompetanse fra ulike talentutviklingsmiljøer.
Heggebø er tydelig på at prosjektet spiller en viktig rolle i å utfordre de etablerte strukturene.
– Trenerløftet har hatt en tydelig ambisjon om å bedre kjønnsbalansen i topptrenerroller. Vi ser at vi over tid har etablert en stabil kvinneandel på rundt 30-35 prosent i programmene våre. Det er et viktig bidrag, både for å utvikle flere kvinnelige topptrenere og veiledere, og for å påvirke kulturen i norsk toppidrett i en mer balansert retning, avslutter Frank Heggebø.
I perioden 2021-2026 har 19 av veilederne på Trenerløftet gjennomført en studiepoenggivende veilederskolering «Veiledning i toppidretten», som Olympiatoppen har utviklet i godt samspill med Universitetet i Sørøst-Norge.
Her finner du informasjon om programmet og søknadsprosedyre: Trenerløftet
Her finner du informasjon om programmet og søknadsprosedyre for Trenerløftet 2