Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Bruk av utviklingstrappa

Utviklingstrappa beskriver en ønsket progresjon i tillæringen av ferdigheter fra rekruttløper til en topp internasjonal løper. Ulike utøvere utvikles i ulik takt og det er viktig at progresjon i rimelig grad tilpasses hver enkelt utøver. Alder og progresjon i trappa er også individuell. For en utøver som begynner i høy alder kan det tenkes at progresjonen må være annerledes en utøver som starter i lav alder.

Det er viktig at treningsmiljøene forstår hva som ligger til grunn for progresjonen i utviklingstrappa og hvordan den er tiltenkt brukt.
Utviklingstrappa er et redskap for å opparbeide nødvendige ferdigheter og gi en kontinuerlig utvikling i hele tidsperspektivet. Hvert trinn i trappa beskriver de egenskapene som bør vektlegges i den respektive aldersklasse for at det skal være kontinuitet i utviklingen fram mot seniornivå.

Prestasjonsutvikling krever mye tid og mye trening. Utøvere som er en del av et større sosialt miljø av idrettsutøvere, vil ta del i idretten lenger oppover i aldersklassene. Det er derfor et mål i seg selv at miljøet stimulerer til deltagelse fra så mange utøvere som mulig. Gode sosiale relasjoner fra ung alder gjør miljøene sterke og frafallet mindre. Et godt treningsmiljø kjennetegnes av:
  • Fellskap og gode sosiale relasjoner
  • Entusiasme, glede og humør
  • Disiplin
  • Lagmoral/innstilling
En god prestasjonsutvikling i orientering krever blant annet meget god utholdenhet. Dette kan bare opparbeides med mye trening. Grunnlaget til god utholdenhet legges i unge år. Miljøene oppfordres derfor til å legge opp til aktiviteter som sporer til stort treningsomfang selv i ung alder.

Utøvere som ønsker å følge utviklingstrappa og etter hvert får ambisjoner om å utvikle seg til landsslagsutøvere, bør stimuleres til å ta skolevalg/utdanning som lar seg kombinere med hard satsing. For lite tid til idrettslig aktivitet fører til manglende overskudd og glede og kan gi utslag i manglende resultat. Både skoletype og bosted kan være avgjørende valg for videre utvikling fra og med de eldre juniorklassene.

En viktig del av idretten er forståelsen for de skrevne og uskrevne lover og regler som gjelder. Utviklingstrappa gir innspill til en tillæring av de lover og regler som gjelder for Orienteringsidretten og idretten generelt.

Tidsperioden før utviklingstrappa

Utviklingstrappas første trinn er barn fra 11-13 års alder. Grunnlaget for å mestre livet og kunne drive idrett på toppnivå er avhengig av stor aktivitet i barndommen. Mange miljøer hevder at aktivitetsnivået i de unge årene betyr mer for utviklingen enn tidligere er antatt og kanskje er viktigere enn treningsmengder i senere perioder.

I dag lever mange barn et stillesittende liv med mye tid til passiv lek. Passivitet i unge år fører til dårlige motoriske evner og dårlig grunnlag for idrett og et aktivt liv. Derfor har Orienteringsforbundet satt opp noen enkle punkter som bedrer grunnlaget for å mestre sin egen kropp og kunne utvikle seg på best mulig måter ved et senere stadium i livet.

2-8 år: Utvikling av grovmotorikk

For at barn skal ha et grunnlag for å drive idrett, bør de stimuleres til et høyt aktivitetsnivå fra ung alder. Det er et mål å opparbeid trygghet til skogen og naturen omkring oss ved å la barna utforske. Foreldre eller andre bør tilbringe så mye tid som mulig til lek og utforskning av skogen. Dra ut på oppdagelsesferd utenfor stier og veier, lær om planter og dyr. Driv allsidig idrettsaktivitet med deltagelse i mange idretter.

Bruk forenklede kart (småtroll) og etter hvert vanlige kart i stor målestokk til å opparbeide forståelse for kart. Gymsalkart og enkle skolegårdskart er fine å legge tilpassede og varierte o-aktiviteter på for de yngste.

8-11 år: Motorisk og teknisk gullalder

Fortsatt opparbeide trygghet til skogen og naturen omkring ved å la barna utforske naturen. Tilbringe så mye tid som mulig til lek og utforskning av skogen. Ut på oppdagelsesferd utenfor stier og veier, lær om planter og dyr og få en positiv opplevelse av bevegelse i skogen. Driv allsidig idrettsaktivitet med deltagelse i mange idretter. Allsidig aktivitet skaper gode motoriske ferdigheter som gir god mestring av egen "e;kropp"e;.

I denne alderen begynner barn å tenke uavhengig av motoriske handlinger og synsinntrykk. Barnet tenker konkret og forstår etter hvert hva som er årsak og virkning av egne handlinger. Det skjer en jeg-utvikling for å finne sin plass i forhold til andre. Barnet har et sterkt behov for å mestre og få til. De motoriske ferdighetene bør automatiseres slik at det frigjøres hjernekapasitet til de kognitive utfordringene. Gode motoriske ferdigheter har også stor betydning for selvfølelsen. 8-10-åringen er realistisk og virkelighetsnær, liker systemer og anvender mange regler i leken.

Bruk forenklede kart (småtroll) og etter hvert vanlige kart til å opparbeide forståelse for kart. Viktig at barn som har løpt på småtrollkart i mange år får nye utfordringer med vanlig o-kart og økende vanskelighetsgrad.

En god tid for å opparbeide av kartforståelse. Tilbringe tid i skogen med kart sammen med veileder. Barn lærer rakt kartets språk (karttegn) dersom de blir forklart ute i skogen sammen med veileder. Fotnoter Ref: Gilberg/Brevik. Grunnlag pedagogikk, Kompendium HiST


    Filer

    Ingen relaterte filer.