Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Olympiatoppens utviklingsfilosofi

Olympiatoppens utviklingsfilosofi er ment som et teoretisk bakteppe for arbeid med utvikling av morgendagens toppidrettsutøvere innen ulike idretter.

Foto: Norges Orienteringsforbund
Talentutvikling bilde 2 (16,9).jpg

Endelig utforming av den idrettslige praksis for unge utøvere  skje innen den enkelte særidrett med grunnlag i spesifikke utviklingstrapper utformet av særidrettenes egne fagmiljøer for eksempel i samråd med Olympiatoppens fagavdelinger.

Unge idrettsutøveres utvikling over tid bestemmes i hovedsak av to forhold:

  1. Utøvernes arvelige (personlige) forutsetninger
  2. Forutsetninger i utøverens oppvekstmiljø

De arvelige (genetiske) forutsetningene er de fysiske/fysiologiske og mentale/psykiske egenskapene som utøveren bringer med seg inn i trenings/utviklingsmiljøet. De miljømessige forutsetningene er utøverens egen trenings-mengde, treningskvalitet og livsførsel, rammebetingelser som anlegg, klima og reisetid til og fra trening, samt de verdier, holdninger og kompetanse som utøverne møter hos familie, blant venner, på skolen og internt i idretten hos trenere og ledere.

Betydningen av arvelige og miljømessige faktorer i forhold til prestasjonsutvikling over tid vil variere fra idrett til idrett, men uansett vil veien mot toppidrett være preget av mye og riktig trening, gode holdninger og sunn livsførsel i et utviklingsorientert idrettsmiljø.

Ettersom arvelige forutsetninger er noe utøveren bringer med seg inn i idretten, vil vi i første rekke omtale forhold utøveren møter i idrettsmiljøet. Med andre ord: Vår utviklingsfilosofi vil omtale sentrale verdier, holdninger og praktiske aktiviteter som unge utøvere møter i idrettsmiljøet og som kommer til å påvirke utøvernes idrettslige utvikling over tid.

Hovedfokus med tanke på utvikling i idrett kan framstilles i sju ulike utviklingsnivåer:


Tabell- intro.jpg

Utviklingsnivåene peker på hovedpunkter og det finnes ulikheter i utviklingstakt både med grunnlag i individuelle forskjeller og forskjeller mellom ulike idretter. Aldersgrupperingene som er oppgitt for de ulike nivåer er veiledende. Det er viktig å ha som bakteppe at unge utvikler seg ulikt både før og under puberteten. Dermed trenger ungdom ofte ulike utfordringer og stimuli og dermed ulik eller differensiert aktivitet/trening. I norsk idrett er utfordringer knyttet til differensiering store ettersom mye av aktiviteten for ungdom bestemmes ut fra hvilken konkurranse-aldersklasse de hører til i. Differensieringen overlates ofte til treneren og dette stiller store krav til treneres evne til å se ulikheter og tilpasse aktiviteter og trening.

Innholdet her vil i første rekke omtale elementer i periode 4, 5 og 6.

For å gjøre utfordringene i arbeidet med morgendagens utøvere tydelige, vil vi presentere vår utviklingsfilosofi med vekt på et utvalg av sentrale elementer innen norsk ungdomsidrett:

  • Langsiktighet
  • Mestringsorienterte miljøer
  • Hensiktsmessig variasjon
  • Ansvar for egen utvikling
  • Uorganisert og organisert aktivitet
  • Helhetsorienterte miljøer
  • Trenere og foreldre/foresatte

Langsiktighet

Erfaringer og resultater fra undersøkelser i mange idretter og flere land viser at veien til en toppidrettskarriere er lang.Hvor lang veien vil være varierer. Den påvirkes både av idrettens egenart og av utøverens forutsetninger. Selv om den tiden det tar fra nybegynner til toppidrett kan variere, vet vi helt sikkert at en utøvers forutsetninger i seg selv ikke er nok for å skape prestasjoner på toppnivå. Utøvernes forutsetninger både på det motoriske, det fysiske, det mentale og det sosiale område må foredles og utvikles. En slik utviklings- og foredlingsprosess vil både være langvarig og omfattende før en utøver kan forvente å mestre de krav en møter på det høyeste nivå i ulike idretter.

Utviklingsprosessen må legges opp i etapper og trinn med aktiviteter tilpasset utøvernes utviklingsnivå. Disse etappene og trinnene har definerte krav til mestring og kalles en utviklingstrapp. Grunnprinsippet vil alltid være at en må øve til en mestrer før en går videre til neste trinn i utviklingsprosessen. Dette betyr også at selv om arbeidskravene på toppnivå vil vær like innen en og samme idrett, vil veien dit være ulik fra utøver til utøver. Tidlig i utviklingsprosessen skal uorganiserte aktiviteter ha stor plass. Dette skal skape stor og nødvendig bevegelseserfaring og utvikle grunnleggende fysiske kvaliteter. Det kreves mye øving på bevegelsesløsninger som skaper grunnlag for god teknikkutvikling og etter hvert vil mye variert og kvalitetsfylt spesifikk trening innen utøverens spesialidrett gradvis økes.

Under utviklingsprosessen må aktivitetene legges opp i samsvar med særidrettenes utviklingstrapper. Dette krever god kompetanse med innsikt i egen idretts mestrings- krav på forskjellige utviklingstrinn fram mot høyeste internasjonale nivå.

Trenere, støttepersoner og foreldre må vise og kunne formidle et langsiktig perspektiv. Konkurranser og resultater i konkurranser er selvsagt nødvendige og viktige drivkrefter i utviklingsprosessen for utøvere og trenere. Konkurransene er også en viktig læringsarena der utøvere gradvis kan lære seg å mestre sin idrett under forventningsstress. Konkurranser er også viktige i forbindelse med tilbake- meldinger angående helheten i utøverens utvikling i sin idrett og ikke minst er konkurransene en viktig sosial arena for unge utøverne. På tross av konkurransenes sentrale posisjon i idretten må likevel trenere, støttepersoner og foreldre vokte seg for å velge ut og verdsette unge utøvere kun basert på resultater i enkeltkonkurranser. Med et ensidig resultatfokus tidlig i utviklingsprosessen, står man i fare for kun å stimulere og velge ut de tidlig modne utøverne. En kan også risikere å overse de utøverne som blir senere modne og har et større utviklingspotensial på lengre sikt. I aldersbestemte klasser finner vi også tendenser til at unge født tidlig på året dominerer i idrettens oppmerksomhetsfelt på bekostning av unge født sent i samme år. For å skape idrettslige vekstvilkår for alle unge utøvere med ambisjoner må vi legge vekt på å skape miljøer der utøvere opplever at det er fokus på innsatsvilje og utvikling framfor tidlig utvelging. Gjennom god og variert øving og tilbakemelding i sitt treningsmiljø må unge utøvere få oppleve at helhjertet innsats og vilje til utvikling blir lagt merke til, verdsatt og forsterket.

I idrettshverdagen er det viktig at trenere, ledere, foreldre og utøvere jevnlig kan snakke om hvordan utøverne opplever treningsmiljøets fokus på utvikling sammen- lignet med fokus på resultater og hvordan de unge opplever at innsats og utviklings-vilje blir verdsatt.

Mestringsorienterte miljøer

I idrettshverdagen er det viktig at trenere, ledere, foreldre og utøvere har en jevnlige samtaler om fokus på mestring og øving har stor nok plass i treningsmiljøet. Dette er spesielt viktig i miljøer der flere trenere har delansvar for utøvere. En langvarig idrettskarriere skapes best i treningsmiljøer med fokus på mestring. På veien til toppidrett er det mange elementer utøveren etter hvert må mestre: Motoriske ferdigheter, fysiske kvaliteter, mentale og sosiale egenskaper og egen livsstil. Og ikke minst må utøveren lære å mestre helheten i livet sitt – prioriteringer mellom trening/konkurranse, hvile/restitusjon, utdanning, familie osv. Det er en kjensgjerning at veien til mestring går gjennom øving. I den unge utøverens treningsmiljø må en derfor være opptatt av å gjennomføre hensiktsmessige aktiviteter steg for steg og gjennom dette bidra til at utøveren får oppleve økende mestring. I denne prosessen må både utøvere og trenere sette klare mål og delmål for de ulike treningsaktiviteter. Etter perioder med øving og trening på ulike elementer, er det viktig at en måler / tester og evaluerer utvikling og benytter dette for å justere videre øving og trening.

I idrettshverdagen er det viktig at trenere, ledere, foreldre og utøvere har en jevnlige samtaler om fokus på mestring og øving har stor nok plass i treningsmiljøet. Dette er spesielt viktig i miljøer der flere trenere har delansvar for utøvere.

Hensiktsmessig variasjon

I en langsiktig treningsprosess er det nødvendig å trene variert. Med variasjon menes her både variasjon i aktiviteter, omfang og intensitet. Variasjonen bør være størst lengst ned i utviklingstrappa, men selv på det høyeste nivå må en trenings-prosess inneholde mer enn å øve på den ferdige konkurranseøvelsen. Variasjon i trening skaper ekstra beredskap og bedrer kapasiteten på det ypperste nivået. Men variasjonen må være hensiktsmessig på hvert utviklingstrinn ved at den skal bygge opp under videre utvikling av sentrale spesifikke elementer.

I idrettshverdagen er det viktig at trenere har kunnskap om hensiktsmessig variasjon innen den enkelte idrett på de ulike utviklingsnivå. Utøverne må få god veiledning slik at hensiktsmessig variert trening med god kvalitet faktisk kan gjennomføres i stort nok omfang.

Ansvar for egen utvikling

Den viktigste personen i utvikling av en idrettskarriere er utøveren selv. Veien til en mulig toppidrettskarriere må være utøverens eget prosjekt. Trenere, foreldre og ledere skal være veiledere og støttepersoner på veien. Men uten at utøveren får et sterkt eierforhold til egen karriere blir det vanskelig å nå helt til toppen av utviklingstrappa. Ved å gi ansvar for deler av treningen til unge utøvere og stimulere til personlig engasjement, vil en skape grunnlag for at utøverne tar større og større ansvar for egen utvikling og at de selv gjør prioriteringene som kreves for en gang å lykkes som toppidrettsutøvere.

I idrettshverdagen betyr dette at en må ha rutiner for å gi utøvere økende ansvar for deler av treningen og viktige elementer ved gjennomføring av trening og konkurranser. Ansvarsfordeling må stå i forhold til utøvernes utviklingsnivå. Øving på å ta ansvar må betraktes som like viktig som øving på elementer i selve aktiviteten.

Organisert og uorganisert aktivitet

Veien til toppidrett må bestå av både uorganisert og organisert aktivitet. Det er verken mulig eller ønskelig at all aktivitet blant unge utøvere skal være organisert, planlagt og instruktørledet. Blant de yngste skal mye av aktiviteten være uorganisert. Den uorganiserte aktiviteten må skje daglig og være omfattende og variert slik at de unge får møte mange motoriske, fysiske og sosiale utfordringer. I den organiserte aktiviteten til de yngste må fokus i første rekke ligge på utvikling av sentrale motoriske elementer med krav til høy kvalitet på gjennomføring og instruksjon. Etter hvert som unge utøvere beveger seg oppover i utviklingstrappa, må omfanget av organisert, planlagt og trenerledet trening øke. Fokus er her på å videreutvikle motoriske ferdigheter og teknikk, utvikle grunnleggende og spesifikke fysiske kvaliteter samt mentale og sosiale ferdigheter. Men selv på høyere nivå er det nødvendig at utøvere fortsatt blir utfordret og stimulert til uorganisert aktivitet og egenstyrt øving.

I idrettshverdagen betyr dette at en i idrettsmiljøene må være pådrivere i planlegging, utbygging og bevaring av gode og varierte aktivitetsområder for unge i nærmiljøet. Trenere, ledere og foreldre må sammen stimulere og utfordre de unge til stor og variert uorganisert aktivitet i nærområdene.

Helhetsorienterte miljøer

Olympiatoppen er opptatt av at unge utøvere skaffer seg flere bein å stå på ved å sørge for å sikre seg utdanning og /eller arbeidserfaring og ta vare på sosiale relasjoner ved siden av idrettskarrieren. Erfaringer fra mange toppidrettsutøvere viser at det ikke er noe motsetningsforhold mellom topprestasjoner og det å holde på med noe annet ved siden av. Tvert imot er det ofte slik at utøvere som forbereder seg på livet etter idrettskarrieren får større mental trygghet i trening og konkurranser, oppdager nye sider ved seg selv, kan fortsette sin idrettskarriere lengre og takler skader, sykdom og andre avbrekk i treningen bedre enn utøvere som over lang tid utelukkende satser på idrett. Uansett resultat vil ingen idrettskarriere være uten betydning dersom arbeidet mot målet gjøres med kvalitet. En kvalitetsfylt treningsprosess utvikler reflekterte og strukturerte mennesker som kan gi mange bidrag til storsamfunnet.

I idrettshverdagen betyr dette at en i idrettsmiljøet aktivt må legge til rette for at unge utøvere kan kombinere idrett med utdanning/arbeid og ta vare på viktige sosiale relasjoner. Trenere, ledere og foreldre må utfordre unge utøvere til å ta vare på helheten i livet sitt og veilede dem i de valg slike kombinasjoner krever.

Trenere i de unges treningsmiljø

Trenerne har en sentral posisjon i unge utøveres idrettslige utvikling. For utøvere er trenerne viktige både som kunnskapsformidlere, verdiformidlere og rollemodeller. Trenernes adferd og holdninger har derfor ofte avgjørende innflytelse på hvordan unge opplever ulike forhold i sitt treningsmiljø. Kunnskapsrike trenere som viser en gjennomtenkt praksis knyttet til de elementer vi har omtalt ovenfor vil i stor grad kunne påvirke unge utøveres utvikling over tid på en positiv måte. Trenere som har en mer ubevisst praksis kan i verste fall bidra til å begrense unge utøvers utviklingsmuligheter. Nedenfor har vi løftet frem kjennetegn på hva treneren til morgendagens utøvere bør praktisere i idrettshverdagen.

  • Treneren skal ha kunnskap om ungdoms grunnleggende behov, vekst og utvikling og legge vekt på å anvende disse kunnskapene i sitt praktiske virke.
  • Treneren skal ha god kunnskap om utvikling av generelle tekniske ferdigheter, fysiske kvaliteter, mentale egenskaper og grunnleggende kunnskap om utvikling av spesifikke ferdigheter og kvaliteter.
  • Treneren skal bidra til å skape nærhet til og samhandling med gode rolle- modeller. Treneren skal være bevisst sin egen funksjon som rollemodell.
  • Treneren skal bidra til å skape idrettsmiljøer med fokus på læring, utvikling, utfordringer og mestring.
  • Treneren skal bidra til på skape treningsmiljøer som bygger på trygghet, trivsel og tillit der fokus på langsiktig utvikling går foran fokus på kortsiktige resultater.
  • Treneren skal bidra til å skape treningsmiljøer der ungdoms trang til frigjøring og egenstyring benyttes aktivt og positivt i treningsprosessen for å legge grunnlag for utøvernes evne til å ta ansvar for egen utvikling.
  • Treneren må kjenne til betydningen av den relative aldersfaktoren der unge som er født tidlig i et år kan være utviklingsmessig lang foran de som er født sent på året selv om de er like gamle i kronologisk alder. Ulikheter i utviklingsnivå blant utøvere som har samme kronologiske alder, skaper store utfordringer til trene-res evne til å differensiere aktivitet for ungdom i idretten. Disse utfordringene kan i praksis være vanskelige å håndtere fordi aktivitetene oftest er organisert med utgangspunkt i utøvernes kronologiske alder. Trenere i ung-domsidretten trenger derfor støtte fra hele idrettsmiljøet inkludert foreldre, for å kunne håndtere utfordringer knyttet til differensiering i treningshverdagen.

Foreldre i de unges treningsmiljø

Foreldre/foresatte kan best bidra til positiv utvikling av unge utøvere gjennom å vise interesse og framfor alt spille på lag med utøvernes trenere og bidra med positivt engasjement overfor hele det idrettsmiljø deres ungdommer er en del av.

For at foreldre skal kunne opptre som medspillere i ungdomsidretten er kunnskap om de verdier, mål, metoder og prinsipper det jobbes etter avgjørende. Dette betyr at informasjon til og kommunikasjon med foreldrene er viktig. Hver treningsgruppe må ha en person som har ansvar for slik informasjon og kommunikasjon. Dette behøver ikke være en av trenerne, men personen må ha god kunnskap om prinsipper for utvikling av ungdom i idretten. I tillegg til informasjon og kommunikasjon er det viktig at idrettsmiljøet involverer foreldre i arbeidet med ungdomsidretten og gir dem klart definert arbeidsoppgaver.

Foreldre/foresatte som sammen med klubbmiljøene bidrar til at unge utvikler gode vaner og holdninger for å kunne mestre utfordringer de møter i sitt treningsmiljø, vil bidra til at unge etter hvert kan nå sine idrettslige mål. Foreldre/foresatte som ensidig blir opptatt av egne barns resultater i enkeltkonkurranser, vil ofte bidra til å begrense barnas videre utviklingsmuligheter.

Hovedpunkter

Emnet barn, ungdom, idrett og trening er ofte diskutert og vi finner mange ulike meninger om emnet innenfor og utenfor idretten. Med bakgrunn i de overstående punkter kan vi oppsummere Olympiatoppens grunnsyn som følger:
  • For barn, unge (og voksne) er det ”farligere” ikke å trene enn å trene
  • Dersom man ønsker å bli god i noe må en øve på det.
  • De som ønsker å bli litt gode kan øve litt, mens de som ønsker å bli kjempegode må øve kjempemye! – Med andre ord: Det er en sammenheng mellom hvor mye en utøver øver og hvilket idrettslig nivå utøveren utvikler over tid.
  • Ingen kan bygge en toppidrettskarriere på utstrakt ensidighet i aktivitetsvalg og livsstil. Ensidighet er utviklingens verste fiende.
  • Utøvere på veien mot eller i en toppidrettskarriere må øve uorganisert og orga-nisert. Utøverne må ha fokus på langsiktighet, mestring, hensiktsmessig varia-sjon og helhet med utgangspunkt i en egen, indre brennende lyst til å mestre de aktuelle krav i den idretten de har valgt.
  • For å bli best kreves mye og god nok trening, et balansert, helhetlig liv med høy trivselsfaktor og grunnleggende genetiske egenskaper som står i forhold til særidrettens/øvelsens krav.
  • Trenere og foreldre/foresatte kan best bidra å skape gode idrettsmiljøer for unge utøvere gjennom sammen å skape utviklingsorienterte treningsmiljøer i barne- og ungdomsidretten.
Klikk her for å lese om Praktiske råd for utvikling av unge utøvere.

    Filer

    Ingen relaterte filer.