Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Basistrening

En topputøver må være ”trent for å trene”. Basistrening som treningsbegrep ble lansert av Olympiatoppen midt på 90-tallet.

Det handler ikke om noen ny måte å trene på, men et forsøk på rette oppmerksomheten mot en viktig del av treningen.

Noen vil si at dette er en form for grunntrening og / eller ressurstrening

Basistrening som begrep ble lansert for å sette det som har med grunntrening og ressurstrening i fokus, og i tillegg beskriver det en mer helhetlig treningspåvirkning av utøveren;

”Trening av grunnleggende fysisk-, koordinativ-, sosial- og psykisk kapasitet på et generelt og et idrettsspesifikt nivå. Dette for å skape optimale forutsetninger for all spesifikk trening i den enkelte idrett”.

Navigér til Olympiatoppens videosider basistrening.

En nærmere beskrivelse av generell basistrening:
  • Trening som ivaretar en helhetlig utvikling (sosial-, mental-, fysisk-, og koordinativ kapasitet)
  • Trening som er med på å bygge opp en allmennfysisk kapasitet hos utøveren, som gjør dem i stand til å absorbere og tåle mye trening
  • Treningen som har til hensikt å være skadeforebyggende
Eller for å si det på en enklere måte, man må være ”trent for å trene”.

Det står også noe om idrettsspesifikk basistrening i definisjonen ovenfor, dette er
basistrening som nærmer seg idrettens egenart.

En nærmere beskrivelse idrettsspesifikk basis:
  • Trening som underbygger den grunntekniske utvikling i ikke konkurransespesifikke omgivelser. Denne treningen gir seg uttrykk i en likhet (imitasjon) i forhold til det tekniske (bevegelser), muskelbruk (kraft), intensitet og/eller mentale forhold.
Et annet uttrykk som beskriver dette: ”idretten må trenes med variasjon”.

Nedenfor ser dere en modell som viser en oversikt for hvordan man tenker seg basistrening i forhold til å bygge opp spesifikke idrettsprestasjoner.

Figur 1, modell basistrening
Modellen viser basistrening som en plattform for idrettsspesifikk prestasjons utvikling. Baiskapasitene vil sammen påvirke den idretts spesifikke prestasjonen
Kapasiteten er summen av de medfødte egenskapene og de ferdighetene du lærer og/eller trener på.

Fysisk kapasitet

Fysisk kapasitet vil være å kunne utføre arbeid med generell intensitet, varighet og imøtekomme forutsigbare og uforutsigbare fysiske krav.
En stor del av den fysiske basiskapasiteten er å kunne ha en optimal stabilitet i deler av og/eller hele kroppen i forutsigbare og/eller uforutsigbare situasjoner.
Fysisk kapasitet innbefatter også: Utholdenhet, styrke, hurtighet, spenst og bevegelighet.

Koordinativ kapasitet

Koordinativ kapasitet går ut på å kunne utføre generelle og varierte bevegelses oppgaver. Situasjonen som disse bevegelses oppgaver skal utføres i, kan være forutsigbare eller uforutsigbare. Når noe er forutsigbart vet man på forhånd hva man skal gjøre og omgivelsene forandrer seg ikke, som for eksempel med en turner.
Ved uforutsigbare situasjoner er det omgivelsene som styrer mye hvordan du løser bevegelses oppgaver. Eksempelvis håndballspilleren som er avhengig av hva medspillere og motspillere gjør.
Koordinativ kapasitet handler om: Balanse, romorientering, rytme, timing, tilpasset kraft innsats og øye fot og hånd koordinasjon.

Sosial kapasitet

Med sosial kapasitet menes her hvordan du kommuniserer og samhandler med andre mennesker i en gruppe og/eller enkelt mennesker, til det beste for din og andres utvikling.

Tre sentrale spørsmål i denne sammenheng kan være viktig:
  1. Hvordan leder du andre mennesker?
  2. Hvordan lar du deg bli ledet av andre?
  3. Hvordan leder du deg selv?

Tilpasning til nye miljøer er også en viktig del av den sosiale basiskapasiteten.

Psykisk kapasitet

Psykisk kapasitet handler om i denne sammenheng om hvor god du til å bruke erfaring og ervervet kunnskap i forhold til din egen utvikling.
Å bruke erfaringen og ervervet kunnskap til å bli enda mer beslutningsdyktig er en viktig faktor i det å kunne ta ansvar for egen utvikling.
En viktig del av den psykiske kapasiteten er de mentale ferdighetene; avspenning, visualisering, målsetting og indre dialog.
Ved å forbedre disse ferdighetene vil det antagelig gi en positiv effekt på faktorer som; selvtillit, konsentrasjon, stressopplevelser og mestring.



    Filer

    Ingen relaterte filer.