Bakgrunn - Prestasjonstilstanden

Olympiatoppen er en syntese av trekkene i en vedvarende tilstand som karakteriserer en toppidrettsutøvers tilværelse - "prestasjonstilstanden". Denne tilstanden beskriver det som er kjernen i Olympiatoppens VISJON:
Som toppidrettsutøver befinner jeg meg i en vedvarende prestasjonstilstand. Det dreier seg om å få mest mulig ut av mitt "talent" og å utnytte og utvikle mine forutsetninger til det maksimale. Jeg har et permanent fokus på å videreutvikle mine prestasjoner.

Mitt arbeid preges av kontinuitet. Jeg er konstant "koplet på". Intensiteten i arbeidet varierer, men jobben som skal gjøres har alltid som mål å komme videre. Jeg er alltid ute etter mulige endringer for å få enda mer ut av treningen og forberedelsene mine. Jeg må være kreativ eller få andre til å være kreative for meg. Kreativiteten må kobles med kvalitet - og kvaliteten kjenner ingen grenser.

For å nå det absolutte toppnivå vet jeg at jeg må reflektere, planlegge og trene fokusert over tid. Gjennom refleksjon gjør jeg opplevelser om til erfaringer som jeg bruker videre i min utvikling.

Jeg må bygge opp kroppen, disiplinere følelsene og innarbeide en måte å tenke på som tilfredsstiller de kravene som min idrett stiller til meg for å bli best.

Jeg jobber for å kontrollere stadige flere faktorer som påvirker prestasjonen min. Når jeg er blitt "vant til" å ha kontroll på slike faktorer, prøver jeg å bringe nye faktorer under kontroll. Hvor mye jeg er i stand til å kontrollere, avhenger av hvor langt jeg er kommet i utviklingen. Hver gang jeg når nye nivåer, søker jeg etter elementer som kan hjelpe meg enda videre. Dette gir meg energi og muligheter til å søke nye, enda høyere nivåer. Mye av dette bestemmes av treningstilstanden og utgjør treningstilstanden.

Ved å arbeide fokusert over tid blir jeg herre over mer og mer energi som utrykkes i prestasjonene mine. Gjennom dette opplever jeg at jeg selv blir årsaken til mine prestasjoner. Slik er jeg med på å begrense tilfeldighetenes spill innenfor de rammene som er mulig å kontrollere..

Når jeg betrakter verdens beste utøvere på sitt aller beste, synes det ofte tilfeldig at det er akkurat "sin idrett" de er blitt gode i. De preges av noe udefinerbart som overskrider den spesielle idretten de driver med. Denne idretten framstår kun som en artistisk arena som de har valgt å utrykke seg på.

Jeg vet at ingen blir gode alene. Og for at jeg skal bli bedre, må jeg hjelpe andre til å bli bedre. Jeg stiller krav til utøverne og personene rundt meg, og de stiller krav til meg. Samtidig prøver jeg å gi noe til dem som skal hjelpe dem framover slik at de også utvikler seg: "Hva gjør jeg for å utvikle dem som kan hjelpe meg, slik at jeg får de beste betingelsene for å utvikle meg?"

Jeg vet altså at det går an å påvirke andre til å utvikle seg og gjennom dette bli løftet selv. Jeg vet også at det går an å bli god ved å holde andre nede. Men da blir du ikke best.

Kanskje vil noen si at dette er en form for egoisme. La oss kalle det en "e;utvidet egoisme"e;. I en slik kultur av utvidet egoisme vil fremgangen bli fordelt etter hva hver enkelt er i stand til å utnytte og tilegne seg i en kontinuerlig bekreftende tilstand, ikke i forhold til hva vi klarer å holde for oss selv. Utvidet egoisme utgjør over tid en kultur og et trekk ved personligheten hos meg og de andre som virker i denne kulturen - tenkningen og adferden preger kulturen som igjen påvirker min adferd.

Jeg er samtidig lojal mot menneskene rundt meg - jeg gjennomfører det vi er blitt enige om, etter de spillereglene som gjelder, skriftlige eller underforståtte.

Jeg ser at i lagspill vil denne tenkingen og holdningen kunne realisere seg i øyeblikk av samspill og flyt som utgjør en utvidelse av den enkelte spillers prestasjonsnivå -og som utgjør et lags optimale prestasjonstilstand..

Selv om jeg kanskje kunne lykkes i å nå mitt potensial med mine egne arbeidsmåter, prøver jeg å finne kompetanse utenfor meg selv og innarbeide dette hos meg. Det kan dreier seg om nye fagfelt som gir meg ny kunnskap, erfaringer fra andre prestasjonskulturer som kan overføres til min kultur, eller det kan være at jeg selv eller andre i mitt miljø driver videreutvikling og "e;forskning"e; på eget initiativ. Oftest gjelder det å søke nye løsninger på kjente problemstillinger.

For å ha energi til dette, må jeg ha balanse i tilværelsen i forhold til andre arenaer i livet - utdanning, jobb og sosialt liv. Jeg passer også på at alvoret ikke må ta overhånd. Jeg driver med dette fordi det er det morsomste og mest krevende jeg vet - fordi jeg ikke kunne tenke meg å drive med andre ting akkurat nå
Det gir meg også en mulighet til å realisere og oppleve en leken og kreativ utforsking av bevegelser som søker å utvide min prestasjonsramme.

Jeg lever i en kultur som er som en maurtue. Det myldrer av ideer og kreativitet i et målrettet, kontinuerlig arbeid som involverer flere personer og mange roller. Alle er preget av de samme trekkene i forhold til å nå høye mål der begrensningene kun betraktes som et som et utgangspunkt for å nå nye mål.

Det gir meg en utålmodig trygghet.

"Jeg - en toppidrettsutøver"

Hva er toppidrett?

Toppidrettsbegrepet har én fellesidrettslig, overordnet definisjon og en spesifikk definisjon for hver særidrett. Det er avgjørende å ha en felles forståelse av toppidrettsbegrepet mellom Olympiatoppen og hvert enkelt særforbund

Felles overordnet definisjon

Toppidrett defineres som trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse.

Definisjon i den enkelte idrett

Særforbundene må konkretisere sin argumentasjon for at den satsingen de gjør kvalifiserer for en felles forståelse mellom Olympiatoppen og særforbundet av at det er toppidrett. Olympiatoppen må vurdere kvaliteten i det enkelte særforbunds argumentasjon.

Toppidretten og samfunnet

Norsk toppidrett skal fremstå som en inspirator både for norsk idrett generelt og for andre samfunnsområder. Toppidretten skal synliggjøre Norge på en positiv måte og være en brobygger mot og en døråpner til nasjoner vi ønsker å samarbeide med i internasjonal idrett. Toppidretten må kunne inspirere på områder der Norge har forutsetninger for å markere seg i internasjonalt - politisk, industrielt, økonomisk, kulturelt og vitenskapelig.

Toppidretten må fortsatt vise evne til å nå lenger enn vårt folketall og andre ressurser skulle tilsi og gi utviklingspotensial for andre deler av idretten.

Toppidretten kan også betraktes som et åpent laboratorium for utvikling av menneskelig potensial. Den viser, på sitt beste, hva som er mulig for et menneske å oppnå gjennom foredling av forutsetninger for prestasjon.

Toppidretten skal anskueliggjøre og målbære idrettens grunnverdier og sikre den statlige begrunnelsen for økonomisk støtte: "e;Staten støtter norsk toppidrett økonomiskslik at grunnlaget for et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø sikres, og at toppidretten fortsatt kan framstå som en kulturell identitetsskaper i det norske samfunn"e;
(Stortingsmelding 14; "e;Idrettslivet i endring"e;).

Olympiatoppen 2006

Olympiatoppen er gitt ansvar og myndighet på overordnet nivå for tilrettelegging for kompetanseutvikling og kvalitetssikring, trenerutvikling og coaching, beste praksis i toppidrettsarbeidet og kvalitetssikring av OL-og Paralympics-forberedelsene. Olympiatoppen har således et helhetlig ansvar for resultatene i norsk toppidrett. I tillegg har Olympiatoppen et gjennomføringsansvar for Norges deltakelse i de olympiske leker og Paralympics. Olympiatoppen skal - under ledelse av Idrettsstyret - følge opp Idrettstingets vedtak på toppidrettssiden.

Dersom de overordnede målene for toppidretten ikke nås, er det Idrettsstyret som står ansvarlig overfor Idrettstinget. Særforbundenes styrer må stå ansvarlige overfor sine respektive ting når det gjelder resultater i egen idrett.
Olympiatoppen samarbeider med særforbundene gjennom gjensidig forpliktende avtaler. Disse avtalene skisserer resultat- og prosessmål, partenes ansvar og ressursfordeling.
Olympiatoppens sitt bidrag til de særforbund en har avtaler med er gjennom kompetanse, økonomi/stipender og utvikling av treningsmiljøer i særforbundene.

Internt er Olympiatoppenorganisert for optimalt å ivareta vår rolle i forhold til særforbundene innenfor de rammene som gjelder.
Fagavdelinger driver toppidrettsfaglig utviklingsarbeid og bidrar inn i særidrettene med sin kompetanse. Særidrettene er gruppert i utholdenhetsidretter, teknisk/taktiske idretter og lagspillidretter. Hver av grupperingene har én eller flere coacher som har ansvaret for Olympiatoppens oppfølging inn i de respektive idrettene.

Det drives et kontinuerlig arbeid med forskning- og utvikling, OL/Paralympics-forberedelser, trenerutdanning, utøverkarriere (utdanning, arbeid etc), unge utøvere samt utvikling av regionale kompetansesentra for toppidrett.

Toppidrettssjefen rapporterer i dag til generalsekretæren i NIF

Olympiatoppen er finansiert gjennom spillemiddeltildeling fra KKD via NIF og av markedsinntekter.
Budsjettet for 2006 har vært på 77 mill kr.

Olympiatoppen ved inngangen til en ny periode

For Olympiatoppen er det naturlig å legge planer for olympiske perioder. Dette følger av det ansvar og den myndighet Olympiatoppen er gitt.
Den strategiske planengjelder fra 1.januar 2007 til utgangen av 2012 og danner grunnlaget for handlingsplaner fra og med 2007.

En forutsetning for innholdet i denne strategiplan er at dagens prinsipielle ansvar og rollefordeling mellom Olympiatoppen og særforbundene holdes uendret og at detaljer i dette reguleres gjennom samarbeidsavtaler mellom Olympiatoppen og det enkelte særforbund

Et fundament i planen er Idrettsstyrets vedtak av 11.mai 2006 basert på innstillingen fra Toppidrettsutvalget: "Olympiatoppen - en fremtidsrettet og inkluderende organisasjon med særforbund som premissleverandør" (utvalgsrapport versjon 2, revidert mars 2006)
Ved siden av Idrettstyrets vedtak, må Olympiatoppen forholde seg til føringer som er gitt av staten (KKD) for toppidrettsarbeidet i Norge. Disse føringene kommer til uttrykk gjennom spillemiddeltildelingen til toppidretten ("post 4").

Føringer fra stat og Idrettsstyret vil ha konsekvenser for Olympiatoppens strategi:

• Toppidrett for funksjonshemmede har ikke fulgt med i internasjonal utvikling og må få en økt prioritering. Strategien omfatter arbeid for både funksjonsfriske og funksjonshemmede toppidrettsutøvere.
• Staten krever at det drives en mangfoldig toppidrett, og at unge utøveres livssituasjon og levekår styrkes
• De olympiske og ikke - olympiske idretter må betraktes som likeverdige samtidig som de er ulike, og skal vurderes for samarbeid med Olympiatoppen på samme vilkår

Innstillingen fra toppidrettsutvalget legger videre opp til at Olympiatoppens arbeid skal forankres enda bedre til behovseierne (særforbundene). Samarbeidet bygger på følgende prinsipper:

Strategi 2007 - 2012

Visjon

Olympiatoppen skal sammen med utøverne og deres støtteapparat være i kontinuerlig utvikling mot prestasjonstilstanden. Arbeidet skal preges av en kontinuerlig prosess, der det perfekte alltid kan bli mer perfekt.

Verdigrunnlag

Toppidrettskulturen baseres på idrettens grunnverdier og det disse grunnverdiene betyr for den enkelte utøver og laget. Like mye som dette er toppidrettens verdigrunnlag gjelder det som verdigrunnlag for Olympiatoppen - dens medarbeidere og dens arbeid:

• Glede gjennom mestring
• Fellesskap gjennom utvikling sammen
• Helse gjennom et helhetlig liv
• Ærlighet gjennom synbare holdninger

Hovedmål

Olympiatoppen har som mål for norsk toppidrett å utvikle de beste utøvere i Norge til å bli best i verden.

Olympiatoppen skal:

• Benytte og formidle det beste av de beste i norsk og internasjonal toppidrett,
• Målbære toppdrettens krav, konsekvenser og verdier, og
• Arbeide for kontinuitet, kvalitet og kreativitet"

Utdyping av hovedmål - konsekvenser for Olympiatoppen

Olympiatoppen skal være inspirator og pådriver, som blant annetbetyr å ha en aktiv og utviklingsorientert rolle i toppidretten. Olympiatoppen må ha evne og legitimitet til å utfordre særforbundenes toppidrettsarbeid, stille krav, skape dynamikk mellom aktørene og få til åpen meningsbrytning på en pedagogisk og respektfull måte. Denne rollen begrunnes og kvalifiseres i Olympiatoppens egen kompetanse og dokumenterte dyktighet og Olympiatoppen har ingen berettigelse uten dette.
Med "det beste av de beste" menes den kapasiteten ("iboende"e; egenskaper + trenbare ferdigheter og holdninger) som kjennetegner de beste utøverne i verden. "Det beste av de beste" brukes aktivt som grunnlag for å skape positive overføringsverdier mellom særidretter og mellom utøvere og deres støtteapparat i samme særidrett.

Gjennom å arbeide for å dokumentere kapasiteten til verdens beste utøvere kan det settes standarder for å bli best. Å ta det beste i gode treningskulturer og overføre til andre vil fortsatt være en bærebjelke i Olympiatoppens arbeid. Å kjenne til og daglig følge opp de praktiske konsekvensene av slike krav er avgjørende for å nå mål om å bli best i verden
Verdigrunnlaget er utgangspunkt for bygging av gode prestasjonskulturer. Olympiatoppen skal stimulere trenere og utøvere til daglig å etterleve verdiene.

Kontinuitet, Kvalitet, Kreativitet

Kontinuitet

Kontinuitet er en forutsetning for videreutvikling. Gjennom å ivareta det beste i organisasjonen over tid, bygges gode kulturer. Vi ønsker en proaktiv "utålmodighetskultur" som aktivt tar vare på den norske toppidrettsmodellen og det beste i det som har vært. Hvis vi selv samtidig er med på å skape fremtiden, bringer dette toppidretten videre.

Kvalitet

Kvalitet forutsetter kunnskap. Olympiatoppen skal arbeide for en kunnskapsbasert toppidrett der tilfeldigheter minimaliseres
En kvalitetsbevisst toppidrett har som konsekvens at det i samarbeidsavtaler med særforbund utvikles standarder for hva som skal leveres av Olympiatoppen og særforbundene og at leveransenes kvalitet evalueres opp mot disse standardene. Dette utvikler kompetansen - både for den enkelte og for hele toppidretten. Viktig for kvalitetsarbeidet i Olympiatoppen er å bidra inn i særforbundenes analyser, evalueringer og nye prioriteringer av de relevante forbedringsbehov.

Kreativitet

Kvalitet handler om originalitet og nyskaping. Det ligger i toppidrettens natur å sprenge grenser.

Kreativiteten vil normalt kunne kjennes igjen ved at flere kjente elementer blir satt sammen til nye uttrykksformer, f. eks ved at elementer fra én idrett overføres til en annen idrett. Kreativitet betinger handlekraft, dristighet og spontanitet - og en porsjon "e;galskap"e;. En må tåle stor fallhøyde og ikke være redd for å mislykkes.

Skapende evner og idérikdom utvikles i et miljø der medarbeidere kan utfordre hverandre. Internt i Olympiatoppen er det derfor viktig å sette kreative mennesker sammen, men samtidig ha balanse i forhold til struktur og systematikk.

Fokusområder

I perioden har Olympiatoppen 2 strategiske fokusområder:

1. Utvikle og dokumentere ny kunnskap og kunnskap om "e;beste praksis"e; i verden
2. Coaching og implementering av denne kunnskapen i særidretten

1. Ny kunnskap og kunnskap om beste praksis i verden

Forsknings- og utviklingsarbeid

Olympiatoppen har et særlig ansvar for nå sette i gang forskningsprosjekter på ulike områder og for å implementere forskningsresultatene i forbundenes treningsvirksomhet. Det er viktig til enhver tid å ha oversikt over hvor de aktuelle FoU-prosjektene kan nyttiggjøres på tvers av idrettene og være i forkant på alle spisskompetanseområder som er relevante for de idrettene som Olympiatoppen samarbeider med.

Kunnskap om internasjonale krav/ internasjonal standard og beste praksis i verden

For å målbære internasjonale krav i toppidretten, må Olympiatoppen selv ha grunnleggende kunnskap om disse kravene. Samtidig må den være pådriver overfor særforbundenes i deres arbeid for målbevisst å analysere og definere sin idretts spesifikke krav.

Beste praksis danner grunnlaget for internasjonal standard for treningsomfang, treningskvalitet og treningskultur, og Olympiatoppen må sammen med særforbundene til enhver tid besitte dokumentasjon på beste praksis i verden. Dette forutsetter en sterkere internasjonal orientering.

Relatert til utfordrerrollen, må Olympiatoppen gjennom samarbeidet med særforbundene kunne kreve dokumentasjonssystemer for utøvernes trening.
Samtidig må Olympiatoppens fagavdelinger forplikte seg til en fortløpende dokumentasjon av egen beste praksis og at det etableres gode systemer for kompetanseflyt mellom avdelingene og fra avdelingene til særforbundene.

Verdens beste utøvere krever verdens beste trenere. Gjennom trener- og coachingprogrammer vil våre trenere for dagens og morgendagens toppidrettsutøvere utvikle seg til topp internasjonalt nivå. Beste praksis fra trenervirksomhet og arbeidsformer mellom trenere og utøvere er viktige fundament i utdanningen.

2. Coaching og implementering av kunnskap i idrettene

Forsknings- og utviklingsarbeidet og beste praksiskunnskap formidles til særforbundenes utøvere og støtteapparat gjennom coacher som følger opp særforbundene i henhold til avtaler.

Olympiatoppens coacher skal være støttende i sitt arbeid i særforbundene. De skal også kunne utfordre treningsmiljøene i kraft av Olympiatoppens spisskompetanse og trekke inn relevant kompetanse etter behov. Dette gjør samarbeidet dynamisk og utviklende. En slik rolle forutsetter aksept fra særforbundene - de må "e;ville bli utfordret"e; - og denne rollen må beskrives i samarbeidsavtalene med særforbundene. Olympiatoppens utfordrerrolle må evalueres i forhold til resultatutvikling i de idretter en samarbeider med.

Et høyt kompetansenivå i Olympiatoppen forutsetter muligheter for faglig egenutvikling for alle medarbeidere.

Coaching og implementering av kunnskap i idrettene skjer både sentralt og regionalt og omfatter både dagens og morgendagens toppidrettsutøvere. Utøvere som er aktuelle OL-deltakere i 2010 og 2012 er i dag stort sett mellom 16 og 26 år. Mange av disser er dagens "e;nr. 3 til 10 - utøvere"e;. Arbeidet med utvikling av "e;morgendagens toppidrettsutøvere"e; er særforbundenes ansvar. Men idet KKDs midler til barne- og ungdomsaktiviteter i særforbund gjennom NIF er forbeholdt åpne, bredderelaterte tiltak, må en finne ressursmessige løsninger for økt satsing på denne målgruppen.

Utvikling av unge utøvere foregår i det miljøet de trener daglig og bor. Engasjementet på knyttes spesielt opp mot virksomheten i de regionale kompetansesentra (Tromsø, Trondheim, Bergen) i samarbeid med særforbundene samt gjennom økt samarbeid med prioriterte toppidrettsgymnas. I perioden vil en - avhengig av ressurstilgangen - vurdere nye regionale kompetansesentra for toppidrett.

Coaching og kunnskapsoverføring relateres også til Olympiatoppens jentesatsing.

Viktigste rammebetingelser

4 viktige rammefaktorer vil være avgjørende for hva som vil bli oppnådd i perioden:

• Målprosesser med særforbundene
• Internorganisering, ledelse og oppfølging
• Organisatoriske forhold
• Økonomiske forhold

Målprosesser

Samarbeidet med særforbundene betinger felles oppfatning av mål, hvilke konsekvenser målene har, de gjensidige forpliktelsene som ligger i arbeidet fra Olympiatoppens og særforbundenes side og hvordan leveransene evalueres og følges opp.

Resultatmålprosesser må ta utgangspunkt i definisjonene av toppidrett og det ambisjonsnivå som blir et resultat av dette. Olympiatoppen må ha en aktiv rolle i å utfordre på konsekvensene av mål. Dermed bidrar Olympiatoppen til å kvalitetssikre særforbundenes ambisjoner.

Utforming av særforbundenes resultatambisjoner med medaljer og plasseringer (OL, Paralympics, VM og EM) krever at målsettingsprosessene fullføres med konkrete resultater. Dermed er særforbundenes toppidrettsprofil synliggjort.

Olympiatoppens resultatmål i perioden 2007 til og med 2012 blir som en følge av dette, den konkrete summen av kvalitetssikrede mål sammensatt av særforbundenes realistiske resultatambisjoner. De konkrete resultatmål vil framkomme i Olympiatoppens årlige handlingsplaner

Internorganisering, ledelse og oppfølging

Internorganiseringen må være fleksibel og ta høyde for hurtige endringer i prioriteringer. Samtidig må det være klare linjer i rapportering og oppfølging. Skal Olympiatoppen være best på områder som oppfølging av særforbund, coaching og ledelse, bør intern organisering og oppfølgingspraksis avspeile dette.

Det er utøverne gjennom sitt støtteapparat og særforbundene som danner referansegruppen for Olympiatoppens måloppnåelse. Det vil utvikles tydelige rutiner for evalueringsprosesser der det er disse aktørene som er de viktigste premissleverandører.

Organisatoriske forhold

Olympiatoppen er formelt underlagt Idrettsstyret og administrativt er toppidrettssjefen underlagt Generalsekretæren i NIF. Olympiatoppen skal lojalt følge opp de vedtak som fattes på Idrettstinget og av Idrettsstyret i tingperiodene. Både administrasjonen på Ullevål stadion og Olympiatoppens medarbeidere er derfor i samme sentraladministrasjon.
Det må arbeides kontinuerlig for å kunne ha en organisering som sikrer Olympiatoppens grunnleggende arbeidsform og filosofi.

Økonomiske forhold

Olympiatoppens finansieringsgrunnlag har vært kraftig redusert de siste årene - noe som i særlig grad har gått ut over støtten til de særforbund som ikke har sterk nok egenfinansiering i sin toppidrett. Det er markedsinntektene som er redusert betydelig. På sikt er det ikke mulig å opprettholde de målsettinger vi har hatt til nå dersom rammebetingelsene står på stedet hvil. Olympiatoppen som merkevare må utvikles.

Delmål for inntektsgrunnlag er 100 mill kr. i løpet av 2008. Budsjettet for 2007 bør passere 90 mill kr.


OLYMPIATOPPEN, desember 2006
Jarle Aambø, Toppidrettssjef