Prestasjonen i langrenn avhenger i stor grad av den aerobe utholdenheten.
De beste utøverne bruker alle sonene i utholdenhetspyramiden for å forbedre prestasjonen, men innholdet i treningen kan balanseres på ulike måter avhengig av hvilken distanse det trenes mot og individuelle forskjeller i treningsresponsen. Ulike treningsmetoder påvirker det aerobe systemet forskjellig og forbedringer skjer både sentralt (hjertet, lunger), intermediært (blodvolum, hemoglobin) og perifert (mitokondrier, kapillærer og aerobe enzymer). Denne artikkelen vil diskutere de ulike fysiologiske prestasjonsbestemmende faktorene i langrenn og hvordan de påvirkes av innholdet i treningen.