Som tidligere aktiv alpinist vet Synne Sofie Stangeland hva som skal til for å lykkes i idretten. 29-åringen fra Bergen, som når bor i Bærum, ga seg med alpint i 2010 da hun begynte å studere fysioterapi. Samtidig begynte hun å jobbe som trener i Stabæk.
– Jeg savnet å være i bakken og være en del av miljøet, sier hun. – I tillegg ønsket jeg å gi noe tilbake til idretten, og da var det ekstra fint å kunne bidra med både alpinkunnskapene mine og fysioterapien.
– Para var sjansen min
Etter tre år i Stabæk, der hun trente 15- og 16-åringer, var Stangeland innom Skiforbundet på samlinger og internasjonale renn, før hun i 2018 fikk tilbud om å jobbe med paraalpinlandslaget. Hun har nå akkurat avsluttet sin andre sesong som landslagstrener, en sesong der Jesper Saltvik Pedersen vant verdenscupen i alle disipliner.
– Det var skremmende å ikke skulle jobbe hundre prosent som fysioterapeut, men jeg angrer ikke. Para var sjansen min, og jeg er glad for at jeg tok den sjansen, sier Stangeland.
Jesper Saltvik Pedersen er klar til start, med Synne Sofie Stangeland bak (foto: Luc Percival / World Para Snowsports)
Fullverdige toppidrettsutøvere
Den unge treneren forteller at det ikke bare var den sportslige delen ved trenerjobben som var interessant. Det handlet også om å være med å normalisere paraidretten og utøvernes prestasjoner.
– Utøverne jeg jobber med ønsker å være sidestilt med og bli sett på som fullverdige toppidrettsutøvere. Vi ønsker å normalisere paraidrett slik at prestasjonene deres også blir sett på som toppidrettsprestasjoner, sier Stangeland.
Hun forteller at opplegget de har på paraalpinlandslaget er tilsvarende det en funksjonsfrisk alpinist har. De har 70 dager på ski før sesongen starter og et hardt program med barmarkstrening på Olympiatoppen på høsten. I tillegg setter trenerteamet tøffe krav til utøverne som skal være med å forme dem. Ifølge Stangeland er dette noe av det mest spennende ved jobben som trener.
– Flere av disse utøverne har hoppet over noen stadier i barneidretten og begynte sent med toppidrett. Det gjør at vi i teamet rundt dem får være med på en reise der de blir kjent med kroppene sine på nytt og der de lærer seg å være toppidrettsutøver, sier 29-åringen.
Trenerløftet
Samtidig som utøverne lærer hva som kreves og hvor dedikerte de må være for å lykkes som toppidrettsutøver, jobber Stangeland for å utvikle seg som trener. I år er hun en del av Olympiatoppens program, Trenerløftet. Programmet, som ble opprettet takket være ni millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB, har til hensikt å bidra til kompetanseheving for unge, talentfulle trenere. Det skal være med å utvikle neste generasjons trenere, slik at de skal bli bedre til å støtte morgendagens toppidrettsutøvere.
Stangeland ble oppfordret til å søke på Trenerløftet av en hun hadde kontakt med i Skiforbundet da hun fortsatt var klubbtrener. Da hun fikk jobben som landslagstrener, ble det enda mer aktuelt.
– Trenerløftet har vært veldig positivt så langt, sier hun. – Jeg har virkelig fått muligheten til å utvikle meg og møte andre unge trenere.
Alle trenere som er en del av Trenerløftet får en veileder – en erfaren trener som skal hjelpe dem å utvikle seg i trenerrollen. Synne Sofie Stangelands veileder er Jan Wojtaszec, utviklingskonsulent ved Olympiatoppen og tidligere alpinlandslagstrener.
– Samarbeidet med Jan fungerer veldig bra, og jeg var heldig som fikk ham som veileder. Han vet hvordan alpinsirkuset fungerer og hva jeg må jobbe med. Samarbeidet med Jan har gitt meg et spark bak til å ta tak i ting som jeg har tenkt at jeg må jobbe med lenge, ler Stangeland.
Hun forteller at samtalene med Jan presser henne til å reflektere mer over hva hun gjør og hvorfor hun gjør det. Hun evaluerer hele tiden – både egen innsats, og utøvernes prestasjoner og utvikling – slik at både hun og utøverne kan bli enda bedre.
– Jan stiller alltid de vanskelige spørsmålene. Da setter han i gang en tankekvern som gjør at jeg blir nødt til å jobbe med meg selv. Han «pusher» meg til å utfordre meg selv hele tiden.
Dialogen med utøverne
Stangeland utfordrer ikke bare seg selv – hun er også tydelig på at utøverne trenger å bli utfordret. Hun jobber hele tiden med å gjøre dem nysgjerrige og søkende, og at de skal ha eierskap til egen utvikling. Det krever et gjensidig arbeid mellom henne og utøverne.
– Utøverne må ikke ta alt jeg sier for god fisk. Jeg vil ikke snakke til en vegg, de må gi litt tilbake og by på seg selv for at samarbeidet skal fungere. Vi er nødt til å være ærlige når det gjelder hva vi trenger av hverandre for å bli bedre, sier Stangeland.
Hun trekker frem samspillet med verdens beste alpinist, Jesper Saltvik Pedersen, som et eksempel på hvordan et samarbeid mellom trener og utøver bør være. Ifølge Stangeland er Saltvik Pedersen utviklet som toppidrettsutøver og hun kan diskutere med ham. På den måten spiller de hverandre gode.
Hun sier også at hun som kvinne muligens kan snakke med utøverne på en annen måte, Ifølge Stangeland er alpint veldig mannsdominert på trenersiden, og det er for få kvinner i treneryrket generelt. Det gjør at hun må tørre å stikke frem hodet og ta litt plass.
– Jeg er egentlig litt forsiktig, men skal man lykkes må man legge det litt til siden, og tørre å si det man mener. Vi kvinner kan ha like mye kunnskap eller andre kvaliteter som mannlige trenere, sier hun.
Veien videre
Stangeland er ansatt i en prosjektstilling på paraalpinlandslaget frem til 2022. Til neste sesong er det VM på hjemmebane i Hafjell, og i 2022 skal det arrangeres Paralympics i Beijing. Hva fremtiden bringer etter det er Synne Sofie Stangeland usikker på, men målet frem mot VM og Paralympics har hun klart for seg:
– Jeg skal skal ha gjort alt jeg kan frem til de står på startstreken, slik at utøverne lykkes og når målene sine!
Om Trenerløftet
Gode trenere er en av de viktigste nøklene til utvikling av fremtidens toppidrettsutøvere. Derfor har Olympiatoppen, takket være ni millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB, satt i gang prosjektet Trenerløftet, med den hensikt å bidra til kompetanseheving og utvikling for unge talentfulle trenere.