Økt fysisk aktivitet og motorisk trening i skolen bedrer elevenes faglige prestasjoner i basisfag som matematikk og språk.

Det kommer fram i den ferske, svenske doktoravhandlingen "Motorikk, konsentrasjonsevne og skoleprestasjoner".

Elevene som i en toårsperiode hadde fått utvidet fysisk og motorisk trening gjorde det bedre på alle nasjonale prøver i svensk og matematikk, enn elevene som fulgte ordinær undervisning i kroppsøving.
Ifølge forsker Ingegerd Ericsson, som har ledet arbeidet, indikerer resultatene at effekten av økt fysisk aktivitet og motorisk trening, er størst i forhold til skriving, lesing, romperspektiv, taleoppfatning og tankeferdigheter.

Bedret konsentrasjon

Undersøkelsen er en delstudie i det såkalte «Bunkefloprosjektet – en helsefremmende livsstil» som gjennomføres ved høyskolen i Malmø.

Prosjektet har bestått i at to årskull elever ved en skole har hatt obligatorisk kroppsøving hver dag i tre år. Elever med større motoriske problemer fikk i tillegg undervisning i mindre grupper én ekstra time per uke. Et tredje årskull elever ved samme skole fulgte den ordinære undervisningen med to timer kroppsøving ukentlig. Totalt 251 elever deltok.
Ved å følge opp elevenes faglige og fysiske utvikling mener forskerne langt på vei at de har dokumentert en sammenheng mellom tilrettelagt fysisk trening, og faglige prestasjoner.
Her er hovedfunnene og gevinsten forskerne mener kan oppnås gjennom økt fysisk aktivitet og ekstra motorisk trening i skolen:

• Bedre grovmotoriske ferdigheter.
• Større konsentrasjonsevne.
• Bedrede prestasjoner i språk og matematikk.

- Interessant

Kari Aasen Gundersen er førstelektor i idrettsfag ved Høgskolen i Agder og prosjektleder for det norske prosjektet «Barn, bevegelse og oppvekst». Hun synes den svenske rapporten er interessant. Ikke minst i lys av Kvalitetsutvalgets forslag om å gjøre den norske skoledagen lengre for de minste barna, og samtidig sikre barna daglig fysisk aktivitet.

Viser det seg at de svenske forskningsresultatene holder stikk, kan Clemet ha fått ett av svarene på veien mot å bedre elevenes prestasjoner i basisfag som norsk og matematikk.

Kompetanse avgjørende

Aasen Gundersen er imidlertid klar på at visse kriterier må oppfylles dersom man skal høste noen gevinst:

- Hvis vi skal ha en heldagsskole som innebærer fysisk aktivitet hver eneste dag, er det viktig at aktiviteten er pedagogisk tilrettelagt og ledes av en kompetent person. Tilbudet må være slik at alle barn finner noe de synes er interessant, noe som igjen krever at skolen tar barna og barnas interesser på alvor, sier Kari Aasen Gundersen.
- Hvis satsingen på økt fysisk aktivitet kun skal innebære mer utetid midt på dagen der ungene er overlatt til seg selv i form av frilek, vil man heller ikke oppnå resultater, sier hun.
- Men er det ikke naturlig for barn å gjøre det som er godt og utviklende for dem?
- Jo, hvis de hadde fått nok tid. Slik er det ikke i dagens skole. Tiden til fysisk aktivitet er begrenset. Derfor er det nødvendig at voksne, i samarbeid med barna, drar i gang aktiviteter som utvikler ungenes fysiske ferdigheter, sier Aasen Gundersen.
Hun mener kroppslig trygghet og et godt selvbilde, er et viktig grunnlag for god læring og sosial mestring.

Kontroll gir popularitet

Sammen med forsker Per Egil Mjaavatn ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, har Aasen Gundersen funnet ut at barn med god kroppslig kontroll og motorisk kompetanse, er mest populære blant jevnaldrende.

- Dette betyr at god motorisk utvikling allerede i førskolealder er viktig for barnas sosiale kompetanse og dermed også selvoppfatning og psykiske helse, sier Mjaavatn.
Ifølge Gundersen vil trygghet i egen kropp påvirke elevenes evne til å ta opp i seg boklig lærdom.
- Dermed er en investering i fysisk aktivitet en investering i boklig lærdom og utvikling, sier hun.
Mjaavatn understreker samtidig at det internasjonalt ikke er entydig slått fast at barns fysiske aktivitetsnivå påvirker skoleprestasjonene.
- Jeg tror ikke det er slik at matematikksvake elever blir bedre i matte bare gjennom fysisk trening. Det blir for enkelt. En stor studie fra California, der flere tusen elever på tre forskjellige klassetrinn deltok, viste at elevene med best fysisk form, var de som gjorde det best faglig. Forklaringen på dette er imidlertid kompleks og kan like gjerne skyldes at ungene kommer fra et kunnskapsrikt og ressurssterkt hjem, som at de har mye fysisk trening på skolen, sier Mjaavatn.

Ikke entydig

Skoleforsker Thomas Nordahl ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), deler Mjaavatns syn:

- Internasjonalt har det vært gjort forskningsbaserte utviklingsprosjekter der hensikten har vært både å redusere uro, øke konsentrasjonen og bedre skolefaglige prestasjoner hos elevene gjennom motorisk trening. Disse undersøkelsene viser så langt ingen entydige resultater, sier Thomas Nordahl.
De to forskerne er ikke kritiske, men avventende i forhold til om de svenske erfaringene kan trekkes som en generell konklusjon.