Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene
Foto: Norges Svømmeforbund

Hold deg frisk!

Smarte tips for utøvere som vil holde seg friske.

For alle generelt og for utøvere spesielt, er det behov som må søkes tilfredsstilt maksimalt: Utøver ”hold deg frisk". 

Generelle punkter

1. Ernæring

Der er prestasjonsfremmende med riktig kosthold:
  • Generelt
  • Før trening/konkurranse
  • Som restitusjon etter trening/konkurranse
  • Ved lavkaloridiett – spesielt viktig med godt kosthold
    • Maks. styrke
    • Utholdenhet svekkes ved minuskalorier
Vann: Oftest godt vann der vi reiser i mellom-Europa, vurder behovet for flaskevann for hvert sted.

2. Søvn

  • God nattesøvn
    • Samme tidspunkt innsovning/oppvåkning
  • Evt. nødvendig ekstrasøvnbehov som restitusjon)

3. Bekledning

Mest mulig tilpasset aktiviteten:
  • Tørt
  • Rent
  • Varmt
  • Svalt
  • Avlastende
  • Tilpasset fottøy

4. Hygiene

Tilrettelegg for god personlig hygiene og godt (=lett) renhold av:
  • Treningstøy
  • Utstyr
  • Kontaktlinser
  • Omgivelser/etc.
Øk hygieneberedskapen ved kontakt med smittebærere.

5. Restitusjon etter trening/konkurranse

  • Nærningsinntak
  • Aerob sirkulasjonstrening for muskler
  • Uttøyning, mental trening
    • Lagre det positive
    • Senke stress/spenning),
  • Spesielle treningsoppgaver
    • Stabilitet
    • Smidighet
    • Styrke
  • Behandling
    • Massage
    • Spesifikk behandling

6. Annet

  • Begrens smitte-risiko
    • Eksposisjon
    • Vaksine
  • Unngå aktiv og begrens passiv røyking
  • Begrens miljø med sykdom – øk hygienetiltak.
  • Begrens uregelmessig liv, dårlig søvn/ernæring.


Mye enklere å ha gode vaner enn å måtte forandre på dårlige!

Ved sykdom i lag/gruppe

Hva slags sykdom?

  • Diagnostiseres av lege etter klinikk og evt. prøver.

Er den smittsom og hvordan?

Tommelfinger-regler:

  • Luftveisinfeksjoner: Smittsomme via dråpe-smitte i luften.
  • Mage/tarm/urinveisinfeksjoner: Direkte kontakt med smittebærer eller smittestoff fra den syke.
Smittsom sykdom i laget/gruppen gir to hovedutfordringer:
  1. Hvordan hindre at andre blir syke
  2. Hvordan bli raskest frisk – og hvordan begrense formtap.

Generelt ved smittsom sykdom

Den syke isoleres !

A. Frisk romkamerat flyttes ut.

B. Syk flyttes vekk fra de andre (sykehus, annet hotell, annen fløy)

Rommet rengjøres spesielt godt + luftes før andre benytter (fortsetter å benytte dette).

C. Blir isolert/alene på rommet

  • Holder seg fysisk vekk fra laget/gruppen.
  • Kontakt med de andre skjer utendørs, i store rom.
  • Holder seg unna fellesareal :
    • Bespisning,
    • TV-rom,
    • Behandlingsrom
    • Smørebod
    • Varmestuer
    • Rom for dopingtesting
    • Gruppemøter

D. Under transport/reise

  • ”3 meter avstand” og evt. munnbind på smittebærer.
  • I bil, der luften går forfra og bakover, skal smittebærer sitte bakerst, alene eller med avstand til sidemann.

Hvordan bli raskest frisk

  • Samme immunapparat som bekjemper sykdom som restituerer etter fysisk belastning – derfor ingen treing/konkurrans
  • Riktig diagnose – utgangspunkt for riktig behandling !
  • Febernedsettende ?
  • Bakteriedrepende/stoppende ?
  • Symptombehandlende ?

Hvordan begrense formtap

  • Ikke puls-økende trening med feber (1-3 feberfrie dager før lett aktivitet)
  • Opprettholde balanse/bevegelighet (lav aktivitet, ikke ”svette-puls”), konsentrasjon, mentaltrening.

Spesielle sykdomsbegrensende utfordringer:

1.På offentlige steder:

  • Ønsker egenkontroll over ”avstand” til andre pga dråpesmitte
    • ”Gruppe-beskyttelse”
  • Passive smittekilder
    • Hendene mest utsatte smittbærer (ikke til ansiktet + vask)
    • Lommetørkler, tøy/papir

2.Hjemme:

  • Unngå, begrense opphold i samme rom og holde god avstand og høy hygieneberedskap ved infeksjoner i hjemmet/familien.
  • Besøkende:
    • Si, om mulig, nei til besøk av folk med infeksjoner.
    • Man vet aldri, så god dråpesmitte-avstand + god hygiene viktig i forbindelse med alle besøk ”utenfra”.
  • Spesielle problem:
    • Nærmeste familie:
      • Alltid en fare for å bringe med seg infeksjoner utenfra.
      • Hvem forstår og bidrar positivt til infeksjonsbegrensning, og hvem er mulige infeksjonsbærere?
    • Barn:
      • Spebarn: kontrollerte omgivelser.
      • Småbarn/barnehage: Ukontrollerte bakterie- og virusbomber.
        • Toppidrett og barnehage oftest uforenlig pga infeksjonfaren
      • Skolebarn: Som voksne, men med stor kontaktflat, mange smittekontakter og oftest lettvind hygiene.

3. I laget er det en kontrollert ”kjerne”, men:

  • Alle som kommer på ”besøk” er mulige infeksjonsbærere:
    • Støtteapparat/familie/gjester:
    •  
      • Friske ved ankomst?
    •  
      • Fra sykdom eller epidemisk miljø?
    •  
      • Inkubasjonstid?
  • Hvordan velger de å leve med laget?
    •  
      • ”Isolert og i rytme med laget” eller ”Ut-på-tur-aldri-sur”

Individuelt og kollektivt ansvar:

Hver enkelt har en del valg og ikke minst et ansvar for fellesskapet i forhold til smitterisiko for oss selv og resten av laget:
  • Ved besøk/situasjoner som øker vår egen infeksjonsfare, har vi et sterkt ansvar for å begrense smitterisiko og øke hygieneberedskapen, slik at infeksjonsfaren begrenses maksimalt for oss selv og andre i laget.
  • Hvor møter vi gjester?
    • Fortrinnsvis ute, store + offentlige rom,
  • Hvordan begrenser vi best at andre på laget ikke blir utsatt for samme eksponering?
    • Annet sted, andre rom enn det som laget normalt benytter
    • ”Jo flere smittekilder – jo større smittefare!”

Vi bør fortløpende vurdere vår egen ”status” som mulig smittebærer!



Filer

Ingen relaterte filer.