I de fleste idretter er balanse en viktig ferdighet.

God balanse er en sentral del av fundamentet til grunnteknikker. God balanseferdighet kan således være både prestasjonshevende og skadeforebyggende.

Trening på balanse vil også være et viktig element i opptrening etter skade.

Balansetrening kan gjennomføres med enkle hjelpemidler, i ulike utgangsstillinger, med flere ulike metoder både statisk og dynamisk.

Definisjon

Balanse kan defineres som:
”The ability to align body segments against gravity to maintain or move the body (center of mass) within the availible base of support without falling; the ability to move the body in equilibrium with gravity via interaction of the sensory and motor systems” (Kisner & Colby).

Gjennomføringmåter

Basistrening av balanse kan gjennomføres på flere måter:

1. Underlaget

Gjør øvelsene på ulike typer underlag - da kan vanskelighetsgraden justeres opp eller ned. Utføres øvelsene på et hardt, flatt og stabilt underlag vil normalt vanskelighetsgraden være lavere enn om treningen skjer på balansemateriell som airexmatter, balanseputer eller vippebrett.

2. Understøttelsesflate

Vanskelighetsgraden øker når understøttelsesflaten reduseres. Det er vanskeligere å stå med føttene samlet enn med en skulderbreddes avstand.

3. Syn

Synet er en viktig bidragsyter til balansen. Likevel kan det også bli en for stor bidragsyter hvis det kompenserer for andre deler av organismen som skal bidra til balanse. Synet kan påvirkes på flere måter: - unngå å fokusere på ett bestemt punkt ved at blikket ikke holdes stille – lukk ett eller begge øyne under treningen.

4. Samtidig bevegelse

Ved å gjøre mer eller mindre kompliserte bevegelsesmønstre, som stiller krav til koordinative ferdigheter som romorienteringsevne, eller rytme, vil man kunne øke vanskelighetsgraden i balansearbeidet.

Kombinerer man de ulike prinsippene nevnt ovenfor, får man svært mange kombinasjoner å velge mellom.

Kvalitet

Kvalitet er et stikkord når det gjelder balansetrening.

Utøver og trener må sammen prøve å luke bort kompensatoriske strategier i balansearbeidet. Trener man statisk balanse i ettbeinsstående, og den optimale balansestrategien er en ankelstrategi, må man unngå strategier i løftet bein, bolen, overkropp, skuldre eller hode – de områdene skal holdes i ro. Hvis ikke utvikler man balanse basert på kompensasjonsstrategier, noe som kan hemme utvikling av optimal teknikk.

Gå til forsiden for fagartikler for teknikk og motorikk.