Calle Hageskog er professor i Coaching ved Vãxjø Universitet. Her finner du en kort oppsummering av hans foredrag, samt slides og video fra foredraget.

Her finner du slides og video fra foredraget.

En god ungdomscoach skal: (I følge forskning fra CBAS Coaching Behavior Assessement System, Smith, Smoll & Hunt 1977):

Gi positiv feedback, gi god instruksjon, gi oppmuntring, fokusere på at det å vinne krever maksimal innsats og stadige forbedringer, gi utøvere mulighet til å være delaktige i beslutninger som vedkommer laget eller dem selv. – Slike coahingteknikker vil på sikt gi gode resultater, fornøyde utøvere, god lagånd og øket selvtillit.

Ungdomscoachen skal bidra til trivsel gjennom å skape et miljø der utøvernes utvikling står i sentrum – de aktive skal delta gjennom dialog, ha medinnflytelse og få ansvar.

Talentbegrepet må oppfattes vidt: det består av arv og miljøpåvirkning, men uansett krever videre foredling av utøverens ”talenter / forutsetninger” mye trening. – Det finnes mange ulike typer talent og ”talenter” i samme idrett kan være ulike = ulike faktorer har ulik betydning.

Mange medfødte evner kan ikke oppdages før senere i livet og selv de mest talentfulle kan utvikles sent. Talent forveksles i blant med fysisk modning blant unge utøvere og ved tidlig talentidentifisering står en i fare for å finne grad av fysisk modning framfor å oppdage elementer som senere kan gi forutsetning for toppidrettslig utvikling. Jo tidligere ungdom / barn velges ut og jo mer ensidig utvelgingsmetodene er (for eksempel resultater i aldersbestemte konkurranser), dess større er muligheten for at en gjør feil i utvelgingen. Om tidlig utvelging har Tomas Peterson for eksempel sagt: ”De søker talent, men finner fysisk moding”.

Dersom vi velger ut utøvere tidlig må vi i det minste tenke over:

• ”Kostnader” som følge av tidig spesialisering
• Hvordan lærer vi?
• Forhold mellom lek og trening
• Lekens rolle i idretten
• Betydning av overføring fra tidlig differensiering
• Motivasjonens betydning – hvordan oppstår motivasjon?

Utvikling av toppidrettslig nivå er tidkrevende og Herbert Simon fastslår: ”It takes 10 years of extensive training to excel in anything” I 1986 satte Dreyfus & Dreyfus opp nedenforstående stadier for toppidrettslig utvikling:

1. Novice
2. Advanced Beginner
3. Competence (avhengig av regler)
4. Proficiency (utvikler egen vurderingsevne)
5. Expertise

Kilder: Assistant Professor Mattias Øhra, (Faculty of Education Studies) Vestfold College, Norway.
- http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/pedagogical_aspects_of_simulator.htm

Faktorer som har betydning for om en utøver lykkes:

• Å ville lykkes - å lykkes i å ville

Fra 1975 - 2005 har svenske tennisspillere vunnet over 480 internasjonale ATP og Grand Slam titler - alle har spilt ulike typer av tennis, kommer fra ulike miljøer, har hatt ulike ”talent”.etc, men ett element er felles: viljen/holdningene (CA Hageskog)

Sentrale enkeltfaktorer: Talent – Trening – Miljø
En får uttelling for alt arbeid en legger ned, men en vet ikke når og hvor mye og da er det viktig at en passer på ”å nyte veien til målet”.