Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Overtreningssyndrom eller “den dårlig fungerende utøver”

Olympiatoppens retningslinjer for forebygging, utredning og behandling


Formål:

Formålet med retningslinjene er at vi på OLT best mulig skal forebygge, oppdage, utrede, behandle og rehabilitere utøvere med OTS. Diagnostikk og behandling skal være basert på vitenskap eller beste praksis. Retningslinjene skal i tillegg avklare de ulike ansvarsforhold mellom deltagerne i prosessen rundt utøveren.


Forebygging:

Det verktøyet som er best egnet til å forbygge tilstanden er trenings-dagboken. TD er stort sett god nok slik den er i dag, men er best egnet hos utholdenhets-utøvere. Den brukes imidlertid langt fra optimalt av utøvere og trenere til dette formålet. Både trenere og utøvere bør motiveres og ansvarlig-gjøres til å bruke den bedre. Rent praktisk kan dette gjøres ved at det legges inn et obligatorisk møte mellom stipendutøveren og en fagperson fra OLT hvor verktøyet gjennomgås. Ina Garthe, leder for ernæringsavdelingen, har sagt seg villig til å gjøre denne jobben. Det bør samtidig være et tema på møter med trenere, utøvere og særforbund. Ina og Espen Tønnesen, leder for utholdenhetsavdelingen, tar ansvaret for å få ut informasjonen. Styrke-/ teknikk skal se på om TD kan utvikles for å passe bedre innenfor deres fagområde.

Utredning:

Den første kontakten med Olympiatoppen kan være med hvilken som helst av fagavdelingene. Det viktigste er at coach informeres umiddelbart, og at han/ hun er ansvarlig for videre kontakt med fagpersonene på OLT, personlig trener og særforbund. Coachen er også ansvarlig for innkalling til tverrfaglig møte, oppfølging under behandling og rehabilitering samt friskmelding og tilbakeføring til egen treningsgruppe.

Som hovedregel bør utøverne først gjennom en medisinsk undersøkelse. Denne skal inneholde en klinisk undersøkelse med en strukturert anamnese for best mulig å utelukke sykdom, spiseforstyrrelser, kostfeil, psykiske problemer og sosiale belastninger.

Den medisinske undersøkelsen skal videre inneholde blodprøver, urinprøve og hvile-EKG. EKG skal vurderes av lege med spesiell erfaring i å vurdere «idrettshjerte». Legeundersøkelsen er spesielt lagt opp til å diagnostisere infeksjoner og mangeltilstander, som er de vanligste medisinske årsakene til nedsatt prestasjon.

Alle utholdenhetsutøvere skal gjennom test av laktat-profil / anaerob terskel. Dette bør gjøres i løpet av den første uken. Det bør som regel gjøres to tester med 3-4 dagers mellomrom. Testen bør også brukes med noen ukers mellomrom under rehabiliteringen for å kontrollere om det er fremgang. Man kan ikke forvente full normalisering eller at testen skal være en fasit for å vurdere når utøveren skal tilbake til full trening og konkurranse, men den kan gi svært nyttig informasjon i en totalvurdering av utøverens tilstand.

Psykologiske tester bør vurderes og kan spesielt være nyttige hvis utøveren er vant til å bruke dem i det normale treningsarbeidet. De mest aktuelle testene er REST-Q og POMS.

Det har ofte en uheldig innvirkning på utøverne hvis de blir gående uvirksomme og vente på prøveresultater og fagpersonenes vurderinger. Coachen skal derfor involvere ansvarlig fagtrener fra OLT som er knyttet til den aktuelle idretten samt testavdeling, ernæringsfysiolog og idretts-psykolog allerede i løpet av de første dagene slik at de kan starte arbeidet med utøveren. Etter 1-2 uker skal coach innkalle til et tverrfaglig møte hvor alle avdelingene er representert. Formålet med dette møtet er å vurdere de funn som er gjort, legge en plan fremover og bestemme hvem som skal jobbe tettest med utøveren videre. Ved behov kan det avholdes flere tverrfaglige møter i løpet av behandlingsperioden. Det er coach som har ansvar for innkallelse til og avvikling av disse møtene.

Behandling:

Utøveren skal normalt gå ut av treningsgruppen sin i rehabiliteringsperioden. Det er fagtrener ved OLT for den gjeldende idretten som har ansvaret for treningen i denne perioden og som holder kontakt med personlig trener, særforbund og coach.

En eller flere av de andre fagavdelingene (test, ernæring, psykologi, helse) følger opp utøver utfra hva som er vedtatt i tverrfaglig møte.

Noen utøvere vil kunne ha nytte av massasje eller annen bløtdelsbehandling. Dette gjelder spesielt de med mye symptomer fra muskulatur(stive, støle, harde, sure muskler). Bløtdelsbehandlingen bør utføres 3-5 ganger og kun videreføres hvis utøveren mener den har god effekt.

Hvis rehabiliteringen ikke forløper som forventet eller det kommer frem ny og viktig informasjon har coach ansvar for å innkalle til nytt tverrfaglig møte.

Friskmelding, tilbake til egen treningsgruppe, normal trening og konkurranse:

Dette er en avgjørelse utøver, personlig trener, fagtrener på OLT og coach tar sammen etter en best mulig faglig vurdering. Testen kan bidra til denne vurderingen med å vise fremgang, f. eks på laktatprofil, men kan ikke brukes som fasit. Psykologiske tester, REST-Q eller POMS kan også hjelpe til i vurderingen.

Videre oppfølging etter friskmelding:

Coach og fagtrener har ansvar for å følge opp utøveren etter retur til normal trening i egen treningsgruppe. En viktig del av oppfølgingen vil være å påse at TD blir brukt optimalt.

Deltagere i gruppen som har utarbeidet retningslinjene:

Ernæringsfysiolog Ina Garthe, Idrettsfysiolog Elisabeth Solbakken, idrettspsykolog Nicolas Lemyre, fagkonsulent teknikk/ motorikk Claude Lebreux, fagansvarlig kraft/ styrke Gøran Paulsen, manuell terapeut Erik Iversen, fagansvarlig utholdenhet Espen Tønnesen, coach utholdenhet Roger Gjelsvik og lege Thomas Torgalsen.


Trykk her for å laste ned skjemaet "Spørsmål til den dårlig fungerende utøver".



Trykk her for flere fagartikler om helse fra Olympiatoppen. 


Kilder:

1. Med Sci Sports Exerc. 2013 Jan; 45(1):186-205. doi: 10.1249/MSS.0b013e318279a10a. Prevention, diagnosis, and treatment of the overtraining syndrome: joint consensus statement of the European College of Sport Science and the American College of Sports Medicine.

Meeusen R, Duclos M, Foster C, Fry A, Gleeson M, Nieman D, Raglin J, Rietjens G, Steinacker J, Urhausen A; European College of Sport Science; American College of Sports Medicine

 2. Overtraining Syndrome in the Athlete: Current Clinical Practice Carfagno, David G. DO,    CAQSM1; Hendrix, Joshua C. MS-III2

3. Recovery for Performance in Sport 1st Edition by Institute National du Sport de l’expertise et de la Performance INSEP (Editor), Christophe Hausswirth (Editor), Iñigo Mujika (Editor)