Det overordnede målet med arbeidene bak denne avhandlingen var å beskrive immunologiske, hormonelle og metabolske endringer hos toppidrettsutøvere i forbindelse med en utholdenhetskonkurranse, gjennom en sesong med ulik belastning fra harde treninger og konkurranser, og i forbindelse med repeterte treningsøkter hvor restitusjonstiden mellom øktene ble variert.

Studie I

I studie I undersøkte vi hvor store endringer i immunologiske, hormonelle og metabolske variabler som kunne oppstå i forbindelse med en 50 km og 30 km langrennskonkurranse for henholdsvis 10 menn og 6 kvinner på det norske langrenslandslaget. Vi fant betydelige endringer i konsentrasjoner av immunceller, stresshormoner, energisubstrater og andre metabolske stoffer. Disse endringene var gjennomgående større enn hva som er vist under maratonløp, men var ikke av en slik størrelse at de indikerer økt helserisiko for toppidrettsutøvere som deltar i slike konkurranser.

Studie II

I studie II undersøkte vi om endringer i trenings- og konkurransebelastningen gjennom en sesong for langrennsløpere ville ha innflytelse på kjente forandringer i immunologiske og hormonelle variabler som fremkommer i forbindelse med en standardisert løpetest til utmattelse. Vi fant at forandringene i konsentrasjoner av immunceller og stresshormoner i forbindelse med en slik løpetest ikke ble påvirket endringer i den totale trenings- og konkurransebelastning som utøverne gjennomgikk i løpet av en lang sesong. En av grunnene kan være at toppidrettsutøvere er vant til store endringer i fysiske og psykiske belastninger gjennom en lengre periode og derfor ikke viser en endret stressrespons til en kortvarig fysisk belastning.

Studie III

I studie III testet vi en hypotese om at immunologiske, hormonelle og metabolske endringer vil være større under og etter 2. treningsøkt sammenlignet med 1. treningsøkt gjennomført 3 timer tidligere, selv om øktene er identiske i varighet og intensitet (oppvarming +75 min 75% av VO_2max). Vi fant at endringer i immunceller, stresshormoner, energisubstrater, oksygenopptak og hjertefrekvens var gjennomgående større i forbindelse med 2.økt sammenlignet med 1. økt. En av grunnene kan være at restitusjonen mellom de to treningsøktene var mangelfull og at cellulære stressreaksjoner ikke var normalisert før 2. økt.

Studie IV

I studie IV undersøkte vi om restitusjonen mellom de to øktene kunne være av betydning for de økte stressreaksjonene som vi hadde påvist i studie III. Vi fant at når utøverne fikk 6t hvile og to måltider mellom de to treningsøktene ble flere endringer i immunologiske, hormonelle og metabolske variabler mindre under og etter 2. økt sammenlignet med et restitusjonsregime med kun 3t hvile og ett måltid. Både antall hviletimer og størrelsen på kaloriinntaket mellom øktene kan ha modulert de observerte fysiologiske endringene.
Avhandlingen viser at endringer i mange målevariabler relatert til immunsystemet, det endokrine system og metabolske funksjoner gir et godt uttrykk for hvor stort fysisk og psykisk stress organismen utsettes for under fysiske belastninger. Allikevel kan det se ut som om normalisering av slike fysiologiske endringer målt gjennom blodprøver i restitusjonstiden ikke alltid betyr at komplett fysiologisk balanse og homeostase er oppnådd etter fysisk harde belastninger.

For å laste ned hele dokumentet klikker du på linken under "Relatert" til høyre.