Mononukleose (kyssesyke) smitter via direkte kontakt mellom slimhinner som ved kyssing. Imidlertid er det også vanlig at viruset overføres via dråper i lufta fra hosting og nysing og via hånd til munn kontakt.

Idrettsutøvere som trener eller bor tett på hverandre kan være ekstra utsatt for smitte.  Hard trening, kamper og konkurranser i inkubasjonsperioden like før sykdommen slår ut kan være årsak til at enkelte idrettsutøvere får et mer alvorlig og langvarig sykdomsforløp.

Tidlige symptomer på mononuklose kommer lokalt fra svelg, halskjertler, lever og milt, men også som systemiske/sentrale manifestasjoner i form av feber, frysninger, slapphet, kvalme og hodepine.

Røde, hovne tonsiller er typisk ved både mononukleose og streptokokkinfeksjon i halsen. Når tonsillene er infisert med bakterier er det lett å overse en mononukleosetilstand.  Hvis ikke slike halsinfeksjoner blir bra i løpet av 5-7 dager må man revurdere diagnosen og teste for mononukleose.

Oppstart med trening etter kyssesyke må skje etter klarering av lege. Korte treningsøkter på lav intensitet annen hver dag anbefales den første uka. Progresjonen i treningen må deretter skje gradvis med hensyn til både intensitet, varighet og hyppighet.

Artikkelen tar bl.a. for seg viktige tema som:

• Hvilke behandlinger hjelper?
• Når kan man starte fysisk aktivitet og trening?
• Hvor mye kan jeg trene i starten og hvor fort kan jeg komme tilbake til normal trening?
• Generelle råd om oppstart av trening etter gjennomgått kyssesyke
• Spesifikt program for progresjon av treningsbelastning etter kyssesyke

Klikk her for å laste ned artikkelen "Kyssesyke og trening" (pdf)