Olympiatoppen har definert en toppidrettsutøver på følgende måte:

”Toppidrettsutøvere er de som driver trenings og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse, og som fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for denne hovedbeskjeftigelsen.”

Vi har sett at den gjeldende definisjonen på en toppidrettsutøver ikke er relevant for unge utøvere, da den er vanskelig å identifisere seg med for denne gruppen. Derfor ble det utarbeidet en egen definisjon, som danner grunnlaget for våre videre tanker om utvikling av unge utøvere.

”Morgendagens utøvere er de som på varierende alders- og prestasjonsnivåer driver omfattende kvalitetsutvikling gjennom en langsiktig progresjonsplan som normalt vil føre fram til internasjonalt toppidrettsnivå.”

Olympiatoppen er opptatt av at alle særforbund jobber planmessig i utviklingen av unge utøvere, for å gi de som ønsker det en mulighet til å prøve å nå et internasjonalt topp nivå som senior. Dersom Norge skal være en ledende idrettsnasjon er vi nødt til å jobbe knallhardt med alt fra en bred rekruttering til en planmessig og optimal oppfølging, i forhold til de prinsipper vi mener er viktig for å utvikle seg til topputøvere. Selv om vi finner ulikheter mellom idrettene, så mener vi at det er viktige fellestrekk som gjelder uavhengig av om du vil bli god i langrenn, kunstløp eller fotball. Vi ser også at utøvere innen andre disipliner, som ballett eller musikk, har liknende krav for å bli en mester innen sitt område.

Så hva mener Olympiatoppen er det mest sentrale i forhold til å utvikle unge utøvere?

Langsiktighet

I følge undersøkelsen til Gilberg & Breivik (1998) ”Hvorfor ble de beste best?” hvor de har dybdeintervjuet 18 av våre beste toppidrettsutøvere, ble det konkludert med at et fellestrekk var at det tar 10-15 år, eller ca 10 000 treningstimer, for å nå de kvaliteter, menneskelige, mentale og fysiske, som er nødvendig for å nå sitt maksimale potensial og dermed en eventuell toppidrettskarriere (les hele artikkelen på våre fagsider). Dette betyr at veien er lang, og at trenere og andre støttepersoner må ha et langt perspektiv. Det er den daglige påvirkningen gjennom trening og fellesskap, som skaper grunnlaget for utvikling. Konkurransene i selg selv er mindre viktig, dersom man ser på det som noe annet enn god trening og test på hvor utøveren er i sin utvikling. Resultatet er i ung alder avhengig av mye mer enn selve prestasjonen, det være seg vekst, modning og nivå på konkurrenter i lokalmiljøet. Dette betyr ikke at konkurranser og resultater i ung alder er uten betydning, for dette er kanskje den viktigste drivkraften og motivasjonen for utøvere, men trenere og støttepersoner må vokte seg vel for å selektere og velge ”talenter” tidlig, basert på resultater i ung alder. Det er viktig å skape et treningsmiljø hvor det trenes etter en utviklingstrapp, og hvor listen legges høyt og kravene er tydelige. Kravene må ikke senkes for å ”holde på” utøverne, treningen må derimot legges opp på en slik måte at utøveren kan ta det neste steget i trappa og stadig nærme seg det ønskede nivået. Samtidig er det viktig å skape et miljø hvor glede, trivsel og fellesskap er med på å få flere utøvere gjennom perioder hvor den naturlige fremgangen de opplevde i unge år stopper opp. 

Mestrings- og utviklingsorientert

Et mestrings- og utviklingsorientert trenings- og konkurransemiljø er preget av anstrengelse og innsats, men også av mye glede og positive opplevelser. Det er ingen tvil om at det krever hardt arbeid å nå et høyt prestasjonsnivå innen idrett, men med passende utfordrende oppgaver underveis er det overkommelig og inspirerende. I et mestrings- og utviklingsorientert miljø er både utøver og trener opptatt av å sette seg klare mål og delmål for aktiviteten. Etter perioder med trening og terping, er det viktig å måle (teste) fremgang, og stadfeste om målet er nådd, dersom det ikke er tilfelle så justeres prosessen og treningen fortsettes. For å skape en optimal utvikling er vi avhengige av gode trenere med god faglig og menneskelig kompetanse. Det er viktig at treneren involverer utøverne og andre ressurspersoner i utviklingsprosessen, og skaper gode team som jobber sammen om felles mål. Trenerne bør i størst mulig grad være ”tett på” utøverne, og gjennom coaching og veiledning, bidra til at utøverne utvikler seg. Det er viktig at trenerne får være trenere, og at de kan få med seg støttepersoner som hjelper til med alle de administrative oppgavene som hører med.

Helhetsperspektiv

Vi i Olympiatoppen er opptatt av at unge utøvere har flere bein å stå på. Helhetsmennesket, eller ”24 timers utøveren”, ble innført som begrep av Thor Ole Rimejorde, i ”Prosjekt88”, forløperen til Olympiatoppen. Toppidrettsutviklingen blir mer og mer spesifikk. Utøvere bombarderes med spisskompetanse innen en rekke felter, og det å ivareta helheten hos hver enkelt er avgjørende for å lykkes. Begrepet ”utøveren i sentrum” skisserer de helhetlige krav som stilles og som må beherskes. I denne helheten ligger også å tilrettelegge for utvikling på andre arenaer enn idretten – studier, verneplikt, karriereutvikling, jobbmulighet og familie/samfunnsliv. Det er viktig at utøverne utvikles som hele mennesker – ikke ensidig innen det fysiske elementet.

Det er alltid lurt å  kombinere idretten med noe annet for å bli bedre rustet den dagen idrettskarrieren er slutt. Å forberede seg på et liv etter karrieren er like viktig som å ta medaljer. Og erfaringen viser at det ikke er noe motsetningsforhold mellom det å prestere og det å holde på med noe annet ved siden av toppidretten. Det kan gi gode ringvirkninger som å få utøveren til å fortsette sin idrettskarriere lengre og bli bedre forberedt på å takle skader og avbrekk, som mest sannsynlig alle utøvere opplever under sin karriere. Ingen idrettskarriere er uten betydning derom arbeidet mot målet gjøres med kvalitet. En kvalitetsfylt treningsprosess utvikler reflekterte og strukturerte mennesker som kan gi mange bidrag til storsamfunnet.

Holdninger

Hva er det så som er den viktigste faktor for å lykkes i idrett? Dette er et spørsmål som det ikke finnes et entydig svar på, men vi er av den oppfatning at den viktigste personen er utøveren selv. Er du en utøver med en sterk vilje og lyst til å bli god, har stor glede av trening og utvikling, er med på å ta ansvar for din egen utvikling og gjør de prioriteringer som kreves, så er muligheten til å lykkes større enn om disse faktorene ikke er på plass.

Gå til forsiden for Unge Utøvere.